Valg uten legitimitet

Bryr noen seg om iraneres menneskerettigheter? Det iranske styringssystemet er som en ond sirkel omkring en befolkning uten reelle politiske rettigheter. Valgkandidatene er kun regimets utvalgte representanter.

Parlamentet i Iran har to hovedgrupper: Først islamistene og de laerde fra Ghom som tok makten i Iran med Khomeini i 1979. Disse er imot demokrati, for ifølge sharia bestemmer den øverste lederen, og vanlige borgere skal ikke ha rett til å uttrykke sin mening gjennom valg. Khomeini var den lederen som innførte politisk islam som styresett. Khomeini mente at kvinner ifølge islam ikke har stemmerett, men for å få flere stemmer, ga han likevel kvinner lov til å stemme i det første valget.

Den andre gruppen, Republikanerne, er i stor grad landets teknokrater og reformister. De er sentrale i landets økonomi, er imot sanksjoner og mer villige til å forhandle med Vesten. Blant stemmegiverne vil 6–9 millioner alltid støtte regimet. En annen gruppe må gå til urnene fordi det gir dem rett til skole, universitet eller jobb.

En tredje gruppe er de politiske og opposisjonelle som ønsker endring i systemet, men disse er ikke systematisk organisert. Mange religiøse eller etniske minoriteter er i denne gruppen. De får ikke stille med egne kandidater. De føler de må velge mellom pest eller kolera, og de kan i liten grad påvirke systemet. Likevel ser de forskjeller mellom kandidatene og ønsker å bidra til det som gir mest fremtidshåp.

Gruppe fire er de som er sterkt politisk engasjert, men som ikke kan vise seg offentlig i Iran. Ofte boikotter disse valget. Dilemmaet er om en boikott bare fører til at de reformvennlige får enda mindre innflytelse.

Demokrati er ikke en selvfølge i mange østlige land. Det tar tid å avlaere diktatur og formynderi. Det iranske valg fremstår nok en gang som symbolet på en antikultur mot menneskeverd og trosfrihet. Det har ingen legitimitet hverken med tanke på det iranske folk eller basale menneskerettigheter.