Folk må få lov til å vaere folk
I dag er det mange som føler seg fremmed i egen kropp, fordi de ikke vet hvilket kjønn de identifiserer seg med. Disse personene har kanskje i en lang periode slitt med å erkjenne hvem de er.
Den tyske forfatteren Johann Wolfgang von Goethe (1749 – 1832) beskrev dilemmaet med ikke å kjenne seg selv gjennom sterke, følelsesladde fortellinger. Fortellinger som ofte ledet hovedkarakterene til vanvidd fordi de hadde dype følelser de aldri hadde utforsket. Slik kan det vaere for flere som sliter med å identifisere seg selv. Både sitt ytre og sitt indre. Når det kommer til det å definere seg selv som person, er det en beslutning som vil prege vedkommende lenge, men forhåpentligvis til det bedre.
Konservative sier ofte at det bare finnes to kjønn. Jeg skal ikke gå imot biologien, men jeg mener mennesker bør få lov til å vaere den de føler at de er. Hvis man er født gutt, skal man likevel få lov til å føle seg som en jente uten at noen skal si denne personen imot.
Hva som en får en til å føle at man er den man er, bør ikke vaere noe man skal betvile. Dette handler faktisk ikke om benektelse av vitenskapelig og biologisk fakta, men om en definisjon av ens egen lykke.
Hvis et menneske føler at man er av det motsatte kjønn eller ingen av delene, så synes jeg det er på sin plass å føle det.
Vi er alle forskjellig, og med det kommer det ulike typer former for det å vaere lykkelig med seg selv. Jeg skal ikke bli for politisk med å si at alle må forstå dette, men jeg mener at det bør respekteres i den grad at man kan tillate folk å vaere forskjellige. Akkurat som at man må tillate at folk har forskjellige meninger.
Demokrati bygger på tillit, men den viderefører også tanken om at mennesker opptrer og er varierte i både vaeremtåte, utseende og personlighet. Derfor bør man akseptere et tredje kjønn, og derfor bør det gå an å la folk vaere folk.