Fribeløpsgrensen bør skrotes

FOR MANGE NORSKE forbrukere er grensehandelen et gode. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) bruker nordmenn rundt 14 milliarder kroner hvert år på billig mat, alkohol, tobakk og brus i svenske grensebutikker. Det har en kostnad.

Ifølge et anslag Virke har gjort, koster grensehandelen det norske samfunnet 14.000 arbeidsplasser i tillegg til tapte inntekter. Det er all grunn til å tro at den digitale grensehandelen, for å innføre det begrepet, også påfører Norge slike kostnader – og at de øker raskt.

VARER nordmenn kjøper i utenlandske nettbutikker, belegges ikke med hverken moms eller avgifter når kjøpesummen, inkludert frakt, ikke overstiger 350 kroner. Det stimulerer til en digital forbrukeradferd som minner om den fysiske grensehandelen.

Et godt eksempel på dette er den svenske nettbutikken Maxgodis.se, som selger 4 tonn godteri til norske kunder hver dag. En stor del av slikkeriene er til og med produsert i Norge. For eksempel kan Hval sjokolade fra Sandefjord selges langt rimeligere når den først kjøres til Sverige for så å kjøres tilbake til norske kunder, fordi kundene da slipper å betale både merverdiavgift og den norske sukkeravgiften – som for øvrig er innført fordi myndighetene av helsepolitiske årsaker ønsker å redusere sukkerkonsumet i befolkningen.

Hva dette moms- og avgiftsfritaket på netthandel koster i form av tapte inntekter og arbeidsplasser, vet vi ikke. Ingen fører statistikk slik Statistisk sentralbyrå gjør for den fysiske grensehandelen. Men tall Norges Bank publiserte denne uken, gir en viss pekepinn om omfanget.

BETALINGER til utenlandske nettsteder utgjør rundt 60 prosent av de samlede betalingene over nettet og har økt med 27,6 prosent bare det siste året. Utlendinger handler dessuten mye mindre i norske nettbutikker enn nordmenn gjør i utenlandske nettbutikker. Det er det gode grunner til.

Sverige har fjernet sitt tilsvarende avgiftsfritak, slik at det blir mer attraktivt for svensker å handle i svenske nettbutikker. Og da EU i desember presenterte sitt moderniserte momssystem for det indre markedet, var fribeløpsgrensen fra nettbutikker utenfor EU fjernet.

DET FINNES noen gode argumenter for å beholde fribeløpsgrensen. De viktigste er at forbrukerne får tilgang til et stort utvalg av billige varer, samt at ordningen reduserer byråkratiet. I sum veier imidlertid argumentene for avvikling tyngre. Norske myndigheter bør ikke subsidiere en konkurransevridning til fordel for utenlandske nettbutikker, men følge oppfordringen fra NHO, Virke og EU-kommisjonen og skrote ordningen.

Grensehandelen koster samfunnet 14.000 arbeidsplasser i tillegg til tapte inntekter.