På denne dag
1932: En bonde i Londonderry i Nord-Irland gjorde store øyne da et enmotors fly landet på jordet hans, og en ung kvinne klatret ut av cockpiten. Da bonden spurte henne om hun hadde fløyet langt, svarte hun: «Fra Amerika.» Kvinnen var Amelia Earhart, som hadde tatt av fra Newfoundland dagen før. Hun ble dermed den første kvinnelige flyveren i historien som krysset Atlanteren alene. Earhart landet på dagen fem år etter at Charles Lindbergh hadde gjort den samme bedriften som førstemann i verden. Lindbergh hadde landet i Paris, noe Earhart også hadde tatt sikte på å gjøre. Sterk vind tvang henne til å følge en nordligere rute enn planlagt, og hun valgte til slutt å lande i Nord-Irland. Amelia Earhart ble sist sett 2. juli 1937. Hun forsvant over Stillehavet under et forsøk på å fly rundt Jorden.
2000: Filmskaperen Lars von Trier vant Gullpalmen for Dancer in the Dark under filmfestivalen i Cannes. Dansken føyde seg dermed inn i det eksklusive selskapet av regissører som er blitt hedret med prisen siden den ble delt ut første gang i 1955. Fra 1939 til 1954 hadde Grand Prix du Festival International du Film vaert den gjeveste prisen under festivalen. Dette navnet dukket opp igjen i 1974, da navnet Gullpalmen måtte legges på is på grunn av en tvist om opphavsretten. Fra 1975 ble «Palme d’Or» på ny prisens offisielle navn. Lars von Trier var den fjerde dansken i historien som vant besteprisen i Cannes. I 1946 fikk Bodil Ipsen og Lau Lauritzen prisen for De røde enge. Bille August vant med Pelle erobreren i 1988 og på ny i 1992 med Den goda viljan. 2005: Hellas vant Eurovision Song Contest for første gang med bidraget «My Number One», fremført av svenskfødte Elena Paparizou.
Grekerne debuterte i konkurransen i 1974. Allerede året etter valgte Hellas å holde seg borte fra showet i protest mot at Tyrkia, som deltok, hadde invadert Kypros. I de neste årene vekslet de to landene på å delta. Først i Paris i 1978 stilte Tyrkia og Hellas opp side om side i en Eurovision Song Contestfinale. Den etterlengtede greske seieren kom året etter at Hellas hadde tangert sin egen bestenotering med en tredjeplass. Finalen i Kiev ble ellers en noe langdryg affaere, mye på grunn av en omstendelig avstemningsprosedyre som innebar at representanter for alle de 39 deltagerlandene skulle lese opp samtlige poeng som ble gitt. Under finalen i Athen året etter var prosedyren forenklet. (NTB)