Lobbyister må bruke rett e-postadresse
DET ER NOE DONALD DUCK-AKTIG over Dagbladets saker om fiskerilobbyens e-poster på avveie. I troen på at fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har en gmail-konto, sendte Frode Reppe i Norske Sjømatbedrifters Landsforening e-poster til fiskeriministeren og hans statssekretaer. Hensikten med å bruke private e-postadresser var å holde korrespondansen unna departementale regler for arkivering, journalføring og innsyn.
Hemmeligholdet er det mest alvorlige i saken. Grunnen til at offentligheten nå har fått innsyn i e-postene, er at den sørsvenske familiemannen Per Sandberg (35) uforvarende ble mottager av flere e-poster ment for fiskeriministeren.
Innholdet i korrespondansen er ikke veldig oppsiktsvekkende, gitt at tonen blir noe mer fortrolig om man tror man befinner seg utenfor offentlighetens lys. Men at Reppe i Dagbladet mener statsråden «ikke er en del av det offisielle Norge», illustrerer hvor naere bånd som eksisterer mellom sektoren og fagstatsråden. Nå er for så vidt heller ikke det noen nyhet. Tidligere fiskeriministre har hatt enda tettere bånd til naeringen enn Sandberg, og samrøret er neppe større enn på andre politikkområder, som for eksempel landbruk eller olje.
DET ER IKKE NØDVENDIGVIS GALT at naeringen anser sin statsråd som en alliert. Det er et politisk spørsmål i hvor stor grad en fagstatsråd velger å identifisere seg med naeringen og dens interesser. Og å forsøke å påvirke ansvarlige politikere er legitimt for interesseorganisasjoner, så vel som enkeltpersoner.
Like fullt er det avgjørende at påvirkningen skjer i mest mulig åpent landskap. I dette tilfellet ville det holdt lenge å respektere de eksisterende spillereglene, som offentlighetsloven. Men saken aktualiserer også lobbyistenes rolle mer generelt. Blant annet Venstre har brukt anledningen til å børste støvet av det mange ganger nedstemte forslaget om lobbyregister for stortingsrepresentanter og regjering.
DEBATTEN OM DETTE bør fortsette, for motargumentene fremstår som lite prinsipielle. Lobbyregistre kan fungere normgivende, gi økt åpenhet og bevissthet rundt lobbyistenes påvirkning på norsk politikk og øke innsynet i hvor ofte og når folkevalgte møter representanter for saerskilte interesser.
Naturligvis vil ikke et slikt register gi en fullstendig oversikt over alt arbeid som utføres med sikte på å påvirke politiske beslutninger. Mange lobbyister vil sikkert også forsøke å unngå offentlighet ved å omgå regelverket på ulike måter.
Men slikt kan straffe seg. Bare spør Frode Reppe.