Det åttende underverk
Roger Federer (35) var utilnaermelig også i sin åttende Wimbledon-finale. Nå er han historisk.
For ett år siden tvilte Roger Federer på om han noen gang ville komme tilbake.
De fleste forventet for så vidt at Roger Federer skulle vinne Wimbledon-finalen i går, men de faerreste så for seg at han skulle få det fullt så enkelt. Kroatiske Marin Cilic var aldri i naerheten av å true Federers åttende Wimbledon-tittel – noe ingen noensinne har klart tidligere.
– Så mange legender har spilt på denne arenaen. Å stå her med trofeet i dag, uten å ha tapt et eneste sett underveis, er helt magisk. For ett år siden visste jeg ikke om jeg noen gang ville komme tilbake hit, men nå står jeg her, og det betyr alt i verden for meg, sa Federer, som i kjølvannet av fjorårets Wimbledon-turnering tok en seks måneder lang pause.
Rent bortsett fra det ble det en historisk finale bare de faerreste kommer til å huske: etter én time og femti minutter var det hele over, etter en av de minst spennende herrefinalene i Wimbledon på mange år.
– Det ble dessverre ingen god finale, sier tidligere tennisproff Christian Ruud.
– Til det hadde ikke Cilic nok å by på, og det var få minneverdige ballvekslinger. Og det er jo synd, men fans av Federer bryr seg nok ikke så mye om det.
I rettferdighetens navn skal det nevnes at Marin Cilic hadde problemer underveis. Etter første sett måtte kroaten ha medisinsk behandling, i etterkant av noe som så ut som et heftig overtråkk da han skled på gresset midtveis i settet, og Cilic gråt da også åpenlyst av enten smerter eller frustrasjon, mens han trakk håndduken over hodet. Trekke seg fra en finale er det likevel ingen som har gjort siden 1911, og Cilic bet tennene sammen. Til slutt hadde han likevel tapt i tre strake sett.
– Jeg gjorde mitt beste, mer kunne jeg ikke gjøre i dag, sa en beveget Cilic etter kampen.
– Det har vaert en utrolig reise, og jeg spilte den beste tennisen i karrièren hele veien frem til finalen – det var bare synd at jeg ikke hadde mer å gi i dag, men jeg håper at jeg er tilbake her neste år.
Én som har latt seg imponere over Federer er Eurosport-kommentator Christer Francke.
– Han er den mest komplette spilleren som noen gang har spilt. Det er det ingen tvil om. Vi snakker kanskje om tidenes idrettsutøver, sier Francke.
Gudmund Skjeldal ga tidligere i vår ut boken «Wimbledon – der graset er grønast», og så fjorårets finaler ringside på centre court.
– Årets finale var kanskje ikke like utmattende for nervene, men for alle Federer-fans var det jo et perfekt manus. Det er litt derfor jeg liker så godt å se på Federer i dag – før fløt han mer på talentet, og det gjør han delvis ennå, men i en alder av nesten 36 kjemper han litt mot kroppens naturlige forfall, sier Skjeldal.
– Men det du ser er at Federer nesten strutter av spilleglede. Folk snakker mye om det perfekte øyeblikket for Federer å legge opp, at det bør vaere etter en ny Grand Slam-seier, men jeg skjønner ikke hvorfor. Tvert imot, vi skal bare vaere takknemlige og lykkelige for hvert nye år han tar, mener Skjeldal,
Nå står jeg her, og det betyr alt i verden for meg Roger Federer etter å ha tatt en historisk åttende seier i Wimbledon i går