Han vil løsrive Nord-Norge
Kunstner Amund Sjølie Sveen (44) spanderer vodka på publikum og planlegger en oljesprutende fontene på torget i Kirkenes. Alt for å vise hva rikdommen gjør med oss.
– I prosjektet mitt er det helt klart en idé om å løsrive Nord-Norge fra resten av landet, sier Amund Sjølie Sveen.
Han er kunstner og trommeslager fra Vadsø, kanskje mest kjent for forestillingen «Nordting», som er en blanding av foredrag, konsert, standup, satire og sang. Selv kaller han det en folkeforsamling. Sveen bruker «Nordting» til å teste ut ideer som politikere kanskje ikke tør eller vil ta i. Som nordnorsk separatisme.
Responsen har vaert så god at Sveen nå stiller til stortingsvalg som nummer én på partiet Nordtings Troms-liste. Målet er å ta tilbake eierskapet til naturressurser i nord. Slagordet er naturligvis «Make The North Great Again». – Ser du noe realisme i dette?
– Realiteten er at penger, makt og eierskap til naturressurser flyttes fra nord til sør. Når vi ser at ingen gjør noe med det, kommer ideen om løsrivelse. Så er det også mange problemer med en selvstendig nordnorsk stat, for all del, sier Sveen.
Hvis noe skulle vaere uklart: Ja, han mener alvor. Ja, kampanjen er også en del av kunstprosjektet Nordting.
Kunne se til Sovjet
Sveen vokste opp i Vadsø med foreldre fra SørNorge. På gode dager kunne han se til Sovjet. Men det var kald krig. Grensen var lukket. Verden stoppet i Øst-Finnmark. I 1991 fikk han likevel sjansen til å spille skoleteater i Murmansk, en opplevelse som har formet hans syn på nordområdene.
– All vår orientering var mot sør. Å reise over grensen ble derfor en veldig intens opplevelse. Det var et helt annerledes samfunn, samtidig som det var så naert. De levde andre liv, men jeg satt igjen med følelsen av at vi egentlig ikke var så forskjellige, sier Sveen, som i dag er bosatt på Svartskog utenfor Oslo.
I voksen alder har Sveen vaert tilbake i Murmansk mange ganger med prosjektene sine. Forholdet mellom Russland og Norge – det vil si Nord-Norge – er et gjennomgangstema i forestillingene.
«Skitne» oljepenger
– Mottagelsen jeg får der er både veldig lik og veldig forskjellig fra i Norge. Russerne har de samme referansene, men de lever samtidig i en annen virkelighet. Nord-Russland er et fattig område. «I wish we had your problems»,
sa en russisk journalist da hun intervjuet meg om sammenhengen mellom oljepenger og kunstfinansiering i Norge.
Ved siden av forholdet til Russland, er nemlig oljepenger et tema som står helt sentralt i Sveens forestillinger. Er det OK å ta imot «skitne» oljepenger? Hva koster egentlig vår velferd? Sveen elsker å pirke i disse dilemmaene.
– Vi er alle fanget i våre små liv. Derfor trenger vi å bli minnet om de store spørsmålene. Det finnes ingen entydige svar. Poenget er at folk skal begynne å tenke.
Ikke minst er kunsten og hans eget virke gjenstand for diskusjon i forestillingene.
– Kunsten forsøker å gjøre det lett for seg selv ved å plassere seg utenfor disse spørsmålene. Det mener jeg den ikke kan gjøre. Den ekstreme veksten i offentlig støtte til kunst startet samtidig som mitt profesjonelle kunstnerliv. Jeg er et produkt av oljepenger og gode vilkår. Det er oljen som har gjort det mulig for norske kunstnere å få internasjonal suksess, sier Sveen.
Publikum gikk i protest
Iblant blir det bråk. Da Sveen satte opp «Nordting» som åpningsshow under Festspillene i Nord-Norge i 2014, problematiserte han hovedsponsoren Statoils rolle. Salen var full av maktmennesker. Fra scenen regnet Sveen ut at oljeselskapet hadde sponset produksjonen hans med 8000 kroner, en sum som ble sammenlignet med statoilsjefens årslønn.
Salen fikk stemme over hvorvidt Sveen skulle ta imot de 8000 kronene. Han fikk ja – og brukte alle pengene på vodka som publikum fikk servert etterpå.
Én person som satt på sponsortribunen rev i stykker programmet og forlot salen. I ettertid reagerte også nestlederen i Festspillenes styre, fylkesmannen i Nordland og ordføreren i Harstad.
Ønsket om å synliggjøre sammenhengen mellom kunst og oljeutvinning, har også ført til ideen om å få på plass en svaer, oljesprutende fontene på torget i Kirkenes. Fontenen er ferdig utviklet ved hjelp av oljeingeniørstudenter i Murmansk. Prosjektet er satt på vent fordi Sveen mangler 500.000 kroner. Nå venter han bare på en sponsor.
– Det mest naerliggende er at Statoil tar regningen. De burde vaere interessert i en fontene som feirer oljen, sier Sveen.
Igjen: Han er helt seriøs.
– Nordmenn har altfor stort selvbilde
Til tross for den veldig politiske kunsten, har Sveen aldri vaert partipolitisk aktiv selv. Han har flere spørsmål enn svar, liker å forenkle verden. Som med stykket «Economic Theory for Dummies».
– Mange opplever økonomi som komplisert. Jeg ønsker å vise at det egentlig dreier seg om enkle spørsmål som er altfor viktige til at vi kan overlate dem til økonomer, sier Sveen.
Økonomi og rikdom er i det hele tatt et tema som opptar ham. Sveen mener nordmenn ikke har godt av å leve med ideen om at vi er «rike og snille».
– Det har gitt oss et altfor stort selvbilde. Vi har utviklet trekk som ikke er så gode. Vi snakker masse om privatøkonomi. I alle middagsselskaper jeg er i, prates det om boligpriser. For en student i Oslo er det ikke uvanlig å ha vaskehjelp i kollektivet. Vi er blitt vant til å fly til Thailand i påsken, men skjønner ikke at det er et problem, sier Sveen.
Han mener vi i altfor liten grad diskuterer om vi skal bruke rikdommen til noe annet enn personlig luksus. Dette blir også et dilemma i politikken, som alltid har handlet om å sikre neste generasjon en bedre materiell tilvaerelse.
– Politikkens prosjekt kan ikke handle om at hver familie skal gå fra to til fem biler. Det må snart komme noe annet. Vi må snakke mer om hva som er meningsfulle og lykkelige liv, sier han.
Politikkens prosjekt kan ikke handle om at hver familie skal gå fra to til fem biler. Det må snart komme noe annet. Vi må snakke mer om hva som er meningsfulle og lykkelige liv
Amund Sjølie Sveen