Verdensartist i 50 år
Musikeren og komponisten Arild Andersen, født 1945 på Strømmen, slo igjennom internasjonalt i 1967.
Scenedebuterte i 1962. Platedebut i 1969. Fikk Buddy-prisen, Norges fremste jazz-utmerkelse, samme år.
Også kjent for samarbeidet med Stan Getz, Karin Krog, Jan Garbarek, Don Cherry, Jon Christensen, Ketil Bjørnstad, Paul Bley og andre internasjonale jazznavn. Komponerer musikk som ofte er basert på norske folketoner, bl.a. for sangeren Kirsten Bråten Berg. Står bak flere bestillingsverk.
Turnerte i Japan i januar.
I høst venter konserter i bl.a. London, Tyskland, Romania,
Oslo og Skottland.
Gift med skuespilleren
Hege Schøyen. To barn. – Etter et ukjent antall tusen konserter, samt flere enn 100 plateinnspillinger: Hva er drivkraften – i dag?
– Det er veldig gøy å spille. Og det er veldig gøy å spille med gode musikere. Både kropp og sjel får mye ut av det, for å si det enkelt. Kun reisingen er blitt mer slitsom. Bassen er like stor, selv om kassene er blitt mindre. Å reise alene med 60 kilo bagasje kan ta litt på, saerlig med alle sikkerhetsrutiner i dag. Spillingen synes jeg er akkurat like morsom som den alltid har vaert.
– Norsk Biografisk Leksikon melder: «Arild Andersen regnes som Norges ledende jazzbassist i vår tid». Kort oppsummert: Hvordan blir man også et verdensnavn?
– Ha, ha, ha! Hva heter det: Å vaere på rett sted til rett tid, hjelper alltid. Innspillingene med Garbarek og plateselskapet ECM tidlig på 1970-tallet, fikk vel litt å si. Så rullet det på seg. Så må man øve, øve, øve. Og man må spille så bra man kan. Det gjør alle. Nei, hva som skal til? Jeg vet ikke.
– Hva med talent?
– Der kommer man aldri utenom. Å ta vare på talentet, krever også sitt. Til unge musikere pleier jeg å si: Du har ikke større talent enn talentet du har for å ta vare på ditt talent.
– Oi. Den var jammen god. Er det lov å sitere?
– Vaer så god. Replikken har jeg funnet på sjael.