Arild Andersen forklarer hvordan du blir et verdensnavn

– Å vaere på rett sted til rett tid, hjelper alltid. Og så må man øve, øve, øve.

Først Vestlandet, så Dracula-festivalen i Romania, deretter Hadeland og London: Bassisten Arild Andersen rekker ikke å tenke på ferie. Eller alle jubileene.

– Aftenposten, sa du? Mange takk, men abonnementsselgere har jeg ikke tid til akkurat nå. Det er så mange av dere.

– Nå ringer jeg for så vidt fra redaksjonen.

– Jaha, javel. Hva tenkte du på?

– Tja. Bassisten og komponistens 50 år lange karrière kan alene fylle hele papiravisen. Hvordan går det med jubileet?

– Hva? 50? Jo da, det kan godt hende, det. Et og annet har man vel holdt på med gjennom årene. Dette er ikke akkurat det første som slår meg når jeg våkner om morgenen. Da er det opp for å øve litt og forberede neste konsert. Det som fyller dagen, er administrasjon. Managere har jeg flere av, men jeg må ta mange avgjørelser likevel.

– Før vi snakker om konserten i Molde på onsdag med Pat Metheny: Hvor mange hundre ganger opptrer du i året nå, 71 år gammel?

– Antallet er ikke så voldsomt som det kan virke. Etter at barna ble voksne, har jeg laert meg at jeg ikke trenger å rekke første fly hjem. Ute i Europa pleier det å ta tre dager å spille i én time. På ett år blir det vel en 50–60–70-konserter, ikke 300, slik som andre driver med. Jeg veksler mellom å opptre solo, med en trio jeg har, av og til er det kvartett og noen ganger spiller vi sekstett.

– Puh. Dracula-festivalen i Romania, i august, og Hadeland Jazzklubb uken etter: Spennet alene kunne ha blitt en hel bok? Eller en film?

– Sier du det? Jeg spiller mye rundt i Norge også; det er ikke saerlig forskjell sånn. Konserten i Molde har Metheny og jeg snakket om lenge. På festivalen i år fikk han velge seg tre konserter. En av dem blir sammen med meg og Gard Nilssen på trommer. Metheny er en lysende, fantastisk gitarist. Og så har han skrevet mange fine låter. – 48 år etter ditt første album med Karin Krog, som for øvrig opptrer i Molde 22. juli: Hvor mange ganger har bassist Andersen spilt der, cirka?

– Jeg husker ikke, jeg aner ikke. Første tur må ha vaert i 1965 eller 1966, kan jeg tenke meg. Med Jan Garbarek lurer jeg på om jeg spilte på Moldejazz første gang i 1967. Jo da. Jeg kan sikkert jubilere når som helst, jeg, hvis det var dét om å gjøre.