Ingen skylder sin partner sex
Kjaere Frode Thuen.
I det siste har flere menn skrevet til deg og uttrykt sin frustrasjon over at ektefellen ikke ønsker like mye sex som dem. Én skriver: «Det er naermest en selvfølge at når hun ikke har lyst, så må jeg bare akseptere det», og spør om man kan «nekte sin partner sex og naerhet, uten at det får noen konsekvenser?». En annen sammenligner det å lytte til sin partner med det å stille opp seksuelt.
Jeg lurer på hvordan de selv ville likt å ha plikt til å utvikle seksualiteten, uavhengig av egne ønsker, for sine koners fornøyelse? Vi må alle gjøre ting vi ikke liker av og til. Ikke under sex.
Norsk forening for klinisk sexologi er tydelig på at «lyst kan lokkes og inspireres, men ikke kreves og forlanges». Problemer oppstår ofte fordi en har hatt sex uten lyst over lengre tid. Å si at «lysten ofte kommer underveis», slik du har gjort, kan virke mot sin hensikt.
Må kvinner «ta sitt ansvar», Thuen?
Overfor unge kvinner er vi tydelige på at de ikke må vaere med på noe de ikke vil. Endrer rådet seg om man gifter seg og blir eldre? Jeg tviler ikke på at disse mennene helst vil ha en ivrig partner. I brevene ligger det imidlertid en forventning om at i et ekteskap stiller en opp seksuelt, noe du styrker ved å si at kvinner ofte unnlater dette, og må «ta sitt ansvar».
Orgasmegapet
Forskning indikerer at kvinner, seksuelt sett, blir forfordelt sammenlignet med menn: I en av mine første forelesninger på psykologstudiet fikk vi høre at gjennomsnittskvinnen hadde sex med sin første partner i et års tid før det gikk for henne. Orgasmegapet mellom menn og kvinner er et kjent fenomen, og samtidig har kvinner i lesbiske forhold langt flere orgasmer enn de i heteroseksuelle. Ved 16 års alder har 73 prosent av gutter sett porno, mot 8 prosent av jentene. Vårt stereotypiske bilde av sex er samleie til mannen oppnår utløsning. Er det rart om kvinner går lei?
Sex er så spesielt fordi det er praktisk intimitet: Vi uttrykker naerhet samtidig som vi viser våre ferdigheter. Det er alltid vanskelig å bli avvist, men naerhet kan man oppnå på andre måter. Sex som aktivitet kan man vaere mer eller mindre interessert i. Dersom en kvinne rett og slett ikke ønsker å delta, er hun i sin fulle rett. Ingen skylder sin partner sex. Dersom hun ønsker det, men ikke får så mye ut av sexlivet, kan ferdighetene forbedres. Disse innsenderne bør stille noen spørsmål til seg selv: Er jeg blitt for opptatt av egne behov? Når jeg maser på min partner, utsletter jeg da den lysten som finnes? Hvordan kan jeg ta dette opp og vise at jeg verdsetter vår opplevelse, ikke bare min egen?
Jeg syns du burde ha disse kulturelle forholdene i bakhodet når du gir råd. Kvinner trenger pusterom til å følge egne behov, ikke bebreidelser om at dette er typisk kvinnelig oppførsel, og at de må skjerpe seg.
Overfor unge kvinner er vi tydelige på at de ikke må vaere med på noe de ikke vil. Endrer rådet seg om man gifter seg og blir eldre?
Pusterom, ikke bebreidelser
For å omformulere spørsmålet til innsenderne dine: Kan et samfunn i årevis prioritere én gruppes nytelse foran en annen, uten at dette får konsekvenser? Nei. Og det gjør menn, og parterapeuter, lurt i å huske på.