Under polisen i utrangert ubåt
for skraphaugen, men den australske eventyreren George Hubert Wilkins ville det annerledes.
Wilkins hadde flere tøffe ekspedisjoner bak seg og ble i 1928 den første som fløy over polhavet, fra Alaska til Barentsburg på Spitsbergen. Nå ville han gjennomføre en enda mer spektakulaer bragd – passere nordpolpunktet i ubåt under isen.
Han fikk leie O-12 for én dollar i året og ga farkosten nytt navn etter kaptein Nemos ubåt i Jules Verne-romanen En verdensomseiling under havet. Passende nok ble «Nautilus» døpt med isvann og ikke champagne. Dette var midt i forbudstiden og all omsetning av alkohol var forbudt.
Om ubåten var billig, ville resten av ekspedisjonen bli kostbar nok. Farkosten måtte bygges om, og mannskapet på 20 måtte ha hyre og proviant. Wilkins overtalte den amerikanske mediemogulen William Randolph Hearst til å finansiere det hele. Avisene hans lå i evig opplagskrig med avisene til Joseph Pulitzer, og Hearst så antagelig en polarekspedisjon som en ypperlig kilde til eksklusivt stoff.
«Nautilus» ble utstyrt for å bryte is med baugen, og det ble montert en slags mekaniske sager som skulle kunne skjaere pustehull gjennom fire meter tykk sjøis. Testing av utstyret var det imidlertid så som så med.
Landfast på grunn av snøfall
Deretter ble «Nautilus» hjemsøkt av en endeløs rekke med illevarslende hendelser. Ubåten fikk motorstopp straks den forlot verftet; deretter ble den landfast på grunn av snøfall. Noen ville nok tatt det som et dårlig tegn for en farkost på vei til Arktis, men ikke Wilkins. Og det skulle bli verre. En matros falt over bord og druknet, og på vei over Atlanteren sommeren 1931 fikk «Nautilus» totalt motorhavari og drev for vind og vaer i to døgn før et slagskip kom til unnsetning og tauet ubåten til Irland.
Først i august, måneder etter skjema og lovlig sent på året for en polekspedisjon, kom «Nautilus» til Norge. Lokalavisene dekket opphold i Bergen og Tromsø i detalj; leserne fikk blant annet vite at den røslige, amerikanske kokken måtte mønstre av i Bergen. Han ble erstattet av en nordmann med kroppsmasseindeks mer i stil med farkosten.
Geofysikkprofessor Harald Ulrik Sverdrup mønstret også på i Bergen – til store protester fra venner og familie som tryglet ham om å bli hjemme. En kollega sendte til og med et brev der han ga uttrykk for at det ville vaere et stort tap for oseanografien om Sverdrup gikk til bunns i en hullete hermetikkboks.
Sponset av mediemogulen Hearst skulle «Nautilus» vaere den første ubåt som passerte nordpolpunktet under isen. Toktet endte i vanaere i Byfjorden utenfor Bergen.