Dobbelt så mange lavtlønte dropper tannlegen
Tannlege Darya Bassari opplever at flere av pasientene hennes ikke har råd til behandling.
I forrige uke trakk jeg en tann på en 25-åring. Han ble anbefalt rotfylling, men det hadde han ikke råd til.
Darya Bassari, tannlege
En ny SSB-rapport viser at 14 prosent av dem som har lav inntekt, ikke har vaert hos tannlegen på over to år.
– En del kommer til oss veldig sent, når de ikke lenger orker å gå rundt med smerter. Da er problemet som regel blitt ganske stort. Kan hende de da velger å gjennomføre bare deler av behandlingen fordi det er for dyrt å gjøre alt, forteller Darya Bassari.
Hun er tannlege både ved Majorstuen tannlegesenter og Smil tannlegesenter. I tillegg er hun leder for en satsing på ideell tannbehandling. Smil skal nå tilby gratis behandling til personer som trenger det. Bassari forteller at hun hver uke treffer et par pasienter som ikke har råd til tannbehandling.
– Det er ofte snakk om aleneforsørgere, pensjonister eller studenter som ikke har råd til å få utført den behandlingen de trenger.
Inntekt viktig
Helsemyndighetenes råd til voksne er å gå til tannlege hvert andre år, men oftere ved behov. Statistisk sentralbyrå (SSB) slapp nylig kartleggingsrapporten «Sosial ulikhet i bruk av helsetjenester». 9 prosent av de spurte oppgir at de ikke har vaert hos tannlege de siste to årene.
Blant personer med inntekt under 250.000 kroner har 14 prosent ikke vaert hos tannlege på mer enn to år.
Blant personer med inntekt mellom 250.000 og 500.000 kroner er andelen på 7 prosent.
Blant personer med inntekt over 500.000 kroner er tilsvarende andel 5 prosent.
– Det kan se ut til at personer med lav inntekt stiller svakere enn dem med høyere inntekt når det kommer til tannlegebruk, sier Elin Skretting Lunde.
Hun er seniorrådgiver i SSB og en av forfatterne bak rapporten.
Det offentlige tannhelsetilbudet er gratis til man blir 18 år og delvis subsidiert frem til 20 år. Etter dette må de fleste voksne selv finne seg tannlege og betale av egen lomme. Slik har det alltid vaert. Mens helsetjenester ellers ble gjort offentlige og gratis, skjedde det aldri for tenner.
– Generelt ser vi at dersom en tjeneste koster penger, blir det større sosiale forskjeller. Når man har dårlig råd, prioriterer man ikke tannlege med mindre man må. Selv da kan det hende man ikke kan prioritere dette, sier Lunde.
Utover informasjonen som innhentes gjennom SSBs levekårsundersøkelser, finnes det lite sammenstilt informasjon om tannhelse og bruk av tannhelsetjenester for den voksne befolkningen.
Velger billigste løsning
Ifølge tannlege Darya Bassari velger flere av pasientene hennes også billigste løsning på problemene sine, selv om disse ikke er foretrukne.
– En fylling kan vaere billigere enn å legge en krone, selv om denne ikke vil holde like lenge. Det er også billigere å trekke en tann fremfor å rotfylle eller behandle denne. Da velger enkelte det.
I forrige uke trakk jeg en tann på en 25-åring. Han ble anbefalt rotfylling, men det hadde han ikke råd til, forteller Bassari.
Kollegaen Aleksander Molnar anslår også at han gjennomsnittlig har to personer i uken som ikke har råd til behandling.
– Det er ikke snakk om veldig mange, men blant dem vi treffer, er det mange innvandrere. Også studenter er godt representert. De går ofte for billigste løsning. Jeg pleier å anbefale å dele opp behandlingen.
Molnar har tidligere jobbet seks måneder i Groruddalen. Der mener han det ble trukket flere tenner enn i hans nåvaerende praksis.
– Det tror jeg var av økonomiske grunner, der man valgte å trekke fremfor å gå med tannpine. Det opplever jeg ikke på vestkanten. På Majorstuen ønsker man å beholde tenner.
Det finnes også få tall på hva slags behandling som blir gjennomført hos tannleger, og hvor stor andel av befolkningen som får den anbefalte behandlingen av tannlegen.
Dårlig råd hovedårsak
Tall fra EUs statistikkbyrå Eurostat viser at blant dem som har behov
for å gå til tannlege i Norge, men lar vaere, oppgir 57 prosent «økonomiske årsaker». Andelen er på nivå med EU-området ellers.
Den totale andelen personer i Norge som oppgir at de har et udekket tannlegebehov, var på 7 prosent i 2015.
Blant personer med inntekt under 200.000 er andelen 11 prosent. Blant arbeidsledige har hele én av fire ikke tatt kontakt med tannlege på tross av behov.
– Tallene viser at det er et udekket behov for tannlegetjenester. Tallene viser videre at den viktigste grunnen til at folk ikke går til tannlege, er økonomi. Inngangsbilletten er for høy, sier Arne Jensen, seniorrådgiver i SSB.
Jensen mener det er grunn til å tro at det også i Norge er sosiale forskjeller i informasjonstilgang. Mange med lav inntekt og lav utdanning kan også mangle informasjon om hvilke tannhelseproblemer som faktisk kan utløse refusjon fra staten.
– Mangler informasjon
Leder i tannlegeforeningen Camilla Hansen Steinum er usikker på hvor stort problemet er.
– Vi ser at mange som har tilgang til gratis tannhelse eller har krav på støtte til tannbehandling, ikke nyttiggjør seg av denne fordi de ikke har informasjonen de skulle hatt. Men om man faller utenfor på grunn av økonomi, har vi ikke gode tall på.
Hun opplever sjeldent at pasienter ikke får behandlingen de har behov for kun på grunn av økonomi.
– Det kan jo diskuteres hva slags type behandling som er nødvendig. Det er ikke alltid den dyreste behandlingen må til. Og ofte kan man hjelpe gjennom å lage billigere løsninger eller ved å dele opp betalingene, sier Steinum.
– Vår politikk er å jobbe for bedre støtteordninger for dem som har størst behov, slik at alle kan få god tannhelse, legger hun til.
Foreningen opplyser at de har lite informasjon om inntektsulikhet i tannhelsen, selv om det er gjort ulike undersøkelser.
I 2009 viste en undersøkelse Synovate gjorde på oppdrag for foreningen, at 8 prosent av befolkningen hadde utsatt besøk hos tannlegen på grunn av prisen.
Blant gruppen 25–39 år hadde 13 prosent utsatt av økonomiske grunner, og blant dem med lavest inntekt var andelen 17 prosent.
– Har økt støtten
– Vi vet at det er sosial ulikhet i både helse og tannhelse og at faktorer som utdanning og inntekt henger sammen med helse og tannhelse, sier statssekretaer Anne Grethe Erlandsen (H) i Helsedepartementet.
Hun mener Regjeringen har valgt å prioritere støtte til grupper med store tannproblemer.
– Det har vaert viktig for oss å gi hjelp til dem som trenger det aller mest. Vi har innført en ny stønadsordning for personer som er tannløse i underkjeven, og som ikke er i stand til å kunne bruke løstsittende tannprotese. Og vi har økt stønadsordning til personer med omfattende munntørrhet på grunn av sykdom, aldring eller bruk av legemidler.
Erlandsen legger til at Regjeringen vil vurdere å utvide tilbudet til andre pasientgrupper som opplever store tannhelseproblemer.