Derfor kommer de ikke hit
Coldplay. Ed Sheeran. Arcade Fire. Foo Fighters. Guns N’ Roses. U2. The Rolling Stones.
De største blir for dyre for lille Norge.
Denne sommeren spiller U2 i byer som Amsterdam, Paris og i hjembyen Dublin, men ikke i Norge. Coldplay, som ligger på toppen blant rockeartistene nordmenn strømmer, ifølge Gaffa, spilte nettopp to konserter i Sverige og droppet Norge.
Ed Sheeran er i gang med en enorm turné nå og spiller i Europa neste år. Han spiller tre konserter i Sverige, men dropper også Norge.
Tomrom etter Valle Hovin
Peer Osmundsvaag i Atomic Soul har lokket flere store navn til Norge. Men han ser at det er mange store navn han ikke får på plakaten.
– Coldplay spilte to konserter i Göteborg istedenfor å komme hit. De hadde selvfølgelig kommet til Norge om det fantes et sted som passet dem.
Osmundsvaag nevner flere navn som vi mister. Beyoncé, Eminem og Rolling Stones er blant toppene som ikke spiller i Norge.
Det er det flere grunner til. Han trekker frem en mangel på de virkelig store konsertarenaene og en svak krone som hovedårsakene.
– Oslo badet i storheter tidligere, men da var det også en mye sterkere krone. Den er ikke sterk nå, og da må antall besøkende øke. Vi kan ikke bare øke billettprisene.
Tidligere kunne Valle Hovin, med en kapasitet på 40.000 men- nesker, romme flere av de aller største. Nå er det ingen klare alternativer, men Voldsløkka, der Marcus og Martinus spilte foran 35.000 mennesker, kan potensielt romme 60.000. Om det blir flere konserter der, gjenstår å se.
– Jeg tror ikke vi skal gå til 60.000 neste gang heller, det må utvikles over tid, i så fall. Men fysisk plass, det er det.
Mot slutten av sommeren er evalueringen av området klar. Da vet arrangørene om området kan brukes til å få de største til Norge.
Artisten velger
Frank Nes i Bergen Live har stått bak mange store konserter i Bergen, som det er enda vanskeligere å trekke de største navnene til.
– Norge er et lite land, og Bergen er enda mindre. De største artistene har gjerne store produksjoner
med mellom 50 og 100 semitrailere på veien, og da blir regnestykket enkelt.
Han ser flere store artister som glipper unna de norske scenene.
– U2 er vel kroneksempelet på et band som blir for stort. Coldplay har spilt i Bergen tidligere, men nå lønner det seg heller å spille to dager i Sverige.
Det finnes unntak, men det skjer når artisten selv ønsker det. De vil kanskje spille på steder de ikke har vaert før, eller kjenner et behov for variasjon
– Ingen trodde at Bruce Springsteen eller Rolling Stones skulle spille i Bergen, men det skjedde. Bergen kan jo, tro det eller ei, virke eksotisk for noen artister.
Konsertarrangører har ikke for vane å gå ut med hvor mye artistene skal ha for å spille. Men Nes forteller at det ikke er store deler av billettinntektene som går til arrangørene selv.
– Når Koengen har en kapasitet på 23.000 mennesker med en billettpris på 1000 kroner, går det aller meste av pengene til produksjonskostnader. Som konsertarrangør er vi i en høyrisikobransje med ørsmå marginer.
Produksjonskostnader innebaerer både artistens honorar, catering, lyd, lys og vakthold – alt som må til for at konserten skal gjennomføres.
Annerledes for festivalene
Bookingansvarlig for Øyafestivalen, Claes Olsen, vil i utgangspunktet ikke ut med hvilke artister som er for store for festivalen hans, men mener at det sier seg selv at de aller største ikke kommer til Tøyenparken.
Men de er heller ikke øverst på ønskelisten. – Jeg går ikke med en drøm om å se Coldplay på en stadion med 70.000 mennesker. Generelt synes jeg at en konsert med 20.000–25.000 holder. Alt over det blir upersonlig.
Det samme gjelder Toffen Gunnufsen, som har stått bak Quartfestivalen og Hovefestivalen. Han har akkurat rigget ned Skral Festival i Grimstad.
– Festivaler har begrenset kapasitet og mange band på programmet. Da har du et begrenset antall kroner, og store artister vil gå på bekostning av resten av programmet.
Gunnufsen forteller at flere kommer til ham og spør om han ikke kan booke Foo Fighters til festivalen. Da ler han bare.
– Foo Fighters er umulig for oss. Men de store, som Reading, Leeds og Glastonbury, har så mange folk og en voldsom omsetning. Da kan det forsvares.
Glastonbury hadde for eksempel 135.000 i publikum i fjor, mens Reading og Leeds får plass til 90.000 mennesker.
At Øyafestivalen har et tak på rundt 18.500, er egentlig en fordel, mener Claes Olsen.
– Hos oss er det mer naerhet enn om du sitter kjempelangt unna og bare ser storskjermen.
Han forteller at markedet er blitt vanskeligere i de senere år.
– Nå som det er så mange festivaler, skal noen av de store kanskje ha samme sum uansett hvor de spiller. Andre igjen er opptatt av å spille på festivaler som passer deres profil, sier Olsen.
I sommer spiller blant andre The xx på Øyafestivalen, et band som vanligvis kan fylle langt større scener.