Anki Gerhardsen: Professoridentifiseringen er knefall for gapestokkmentaliteten
Anki Gerhardsen klager inn flere medier for pressens eget etikkorgan for å ha identifisert en professor. Mannen har sendt seksuelle meldinger til flere unge kvinner.
I starten av juli delte flere unge kvinner skjermdumper av chat-samtaler med en navngitt professor ved Universitetet i Stavanger. Skjermdumpene ble raskt plukket opp og spredt av andre på Facebook og Twitter.
Professoren skal blant annet ha spurt en kvinne om han kunne kjøpe trusen hennes. Etter at meldingene ble kjent offentlig og omtalt i flere medier, har professoren beklaget disse.
Både VG, NRK og Khrono valgte å identifisere professoren da de omtalte saken.
Klages inn for identifisering
Dette har provosert Anki Gerhardsen. Hun er mediespaltist i Aftenposten og har jobbet med journalistikk siden midten av 1990-tallet. Blant annet har hun tidligere undervist ved Nord universitet.
I en kronikk i dagens Aftenposten gjør hun det klart at hun klager inn mediene til PFU for å ha brutt god presseskikk.
Gerhardsen mener det hele har gått hodeløst for seg.
– Jeg ønsker at PFU behandler saken fordi jeg er redd dette skal bli en ny tendens vi ser mer av fremover. Jeg mener vi må diskutere dette på en grundig og prinsipiell måte, sier hun.
VG står ved avgjørelsen
– Vi valgte å identifisere fordi professoren har en maktposisjon overfor flere studenter ved en stor utdanningssituasjon. Han har også markert seg som aktiv samfunnsdebattant ved flere anledninger. Seksuell trakassering av kvinner er et betydelig samfunnsproblem, og det er spesielt alvorlig når det er menn i maktposisjoner bak, sier vaktsjef Robert Simsø i VG.
Han mener det ville kastet mistanke mot andre professorer dersom VG hadde anonymisert professoren.
– Vi gjorde gjentatte forsøk på å få professoren i tale, uten å lykkes. Vi registrerer at han har beklaget sin oppførsel etter at saken ble omtalt i mediene.
NRK: Gode grunner
Også NRK Rogaland står ved avgjørelsen, understreker distriktsredaktør Ragnar Christensen.
– Vi mener det er gode grunner til å identifisere, og at offentligheten har et berettiget informasjonsbehov. Det er tale om en professor ved en av landets største universiteter som er i en maktposisjon overfor flere studenter og unge kvinner. Professoren har også tidligere fått kritikk for uttalelser av sexistisk og rasistisk karakter. Vi har også valgt å identifisere for å unngå å kaste mistanke på andre, sier han.
– Gjort tilsvarende tidligere
Tove Lie, redaktør i nettavisen Khrono, mener også at det var riktig å identifisere professoren på grunn av posisjonen hans.
– Grunnen til at vi identifiserte, er at han gjort tilsvarende ting tidligere, med sterke utfall blant annet mot en tidligere kollega og mot pakistanere. Disse sakene er godt kjent og omtalt i flere medier tidligere. I en nisjeavis som Khrono, som skriver om universiteter og høgskoler, var vår vurdering at vi uansett ikke ville kunne anonymisere godt nok. At ledelsen ved UiS uttalte at de så alvorlig på saken, legitimerte publisering. I tillegg er netthets, saerlig overfor kvinner, et omfattende samfunnsproblem, sier Lie.
Hun mener professoren står i en maktposisjon overfor alle studenter, ikke bare sine egne.
Klage krever samtykke
For at PFU skal behandle klagen fra Gerhardsen, må i utgangspunktet professoren samtykke til dette. Men dersom en sak er av saerlig prinsipiell interesse kan generalsekretaeren i Presseforbundet fremme denne på eget initiativ.
Gerhardsen har ikke innhentet professorens samtykke.
– Jeg ønsker at klagen skal vurderes på prinsipielt grunnlag og har ikke kontaktet professoren, sier hun.
Aftenposten kontaktet i går professoren. Han er positiv til at det fremlegges en klage.
– Jeg er svaert glad for initiativet fra Gerhardsen. Jeg kan bare nevne at i samme nettutgave av Khrono anonymiserte de en høyskolelektor som ble tatt for besittelse av ulovlig våpen og amfetamin, sier professoren.