– Drittpakker en naturlig del av amerikansk politikk
Trump juniors håp om møkk fra Russland har skapt skandale.
Russiske aktører har vaert eksperter på drittpakker siden Sovjet-tiden. Nå er en av dem innblandet i Trumps Russland-skandale.
«De aller fleste politikere ville gått på et møte som det Don Jr. var på for å få informasjon om motstanderen. Det er politikk!»
Dette var budskapet fra president Donald Trump på Twitter i går ettermiddag, etter en helg der Russland-skandalen nådde kokepunktet mens presidentens popularitet fortsetter å kjølne på meningsmålingene.
Møtet mellom presidentens sønn og to russiske aktører har satt i gang en hissig debatt om hva som er normalt, akseptabelt og lovlig i en valgkamp. Mens Trump fremstiller møtet som «standard politikk», har enkelte demokrater gått så langt som å kalle det «landsforraederi». Det var løftet om skadelig informasjon om Hillary Clinton som gjorde at Donald Trump Jr. gikk med på å møte den russiske advokaten Natalja Veselnitskaja i juni i fjor. Til stede på møtet var også kampanjeformann Paul Manafort og Jared Kushner, Trumps svigersønn og rådgiver.
Gjennom en britisk mellommann hadde Trump Jr. blitt lovet «hemmelig og sensitiv informasjon» som en del av «den russiske regjeringens support for Trump». «Hvis det du sier stemmer, så elsker jeg det!» svarte Donald Trump Jr. på e-post.
Trikken til helvete
De som forsvarer Trump Jr. mener det er en naturlig del av politikken å samle dritt om motstanderen. En pensjonert britisk spion samlet for eksempel en drittpakke på Trump for hans republikanske motstandere som ble lekket til mediene i januar.
– Hvis djevelen selv ringte meg og sa at han ville møte meg for å gi meg informasjon om motstanderen, ville jeg vaert på den første trikken til helvete, sa programleder og tidligere politiker Jeanine Pirro på Fox News. Pirro er en av Trumps sterkeste forsvarere.
En del av valgkampen
«Opposition research» – eller drittpakker som det heter på norsk – er blitt en stor og viktig del av amerikanske valgkamper. Det finnes egne selskaper og organisasjoner som spesialiserer seg på å fremskaffe denne typen informasjon. De fremstiller gjerne seg selv som aggressive skittkastere.
Den republikanske organisasjonen America Rising skrev for eksempel nylig i en pressemelding om sin nye direktør at hun «gleder seg til å ødelegge for demokrater» og skrøt av at de var blitt kalt «republikanernes rabiate pitbull».
Kampanjene bruker millioner av dollar på disse ekspertene, som gjør alt fra å fotfølge kandidater med videokamera i håp om å fange en tabbe, til å tråle offentlige arkiv og sosiale medier.
– Studier av motstanderen består av en granskning av offentlige
opplysninger, inkludert stemmegivning og oppmøte, taler, uttalelser om politikk, kommentarer på sosiale medier, og ting kandidatene sier under valgkampen. Det inkluderer også bakgrunnsinfo om personlig og profesjonell historie, forretningsforbindelser, og eventuelle juridiske dokumenter, forklarer Professor Anthony Corrado fra Colby College, en ekspert på valgkampfinansiering, i et epostintervju med Aftenposten.
Hensikten er både å identifisere politiske standpunkter og avdekke ulovlig eller uetisk oppførsel, forklarer Corrado. Det handler ikke bare om å avsløre skitne hemmeligheter. Dokumentasjon på skiftende politiske standpunkter kan også vaere et svaert effektivt våpen i valgkampen.
Ingen lyssky virksomhet
At amerikanerne selv bruker millioner på å grave opp møkk om hverandre, er imidlertid ikke det samme som å godta skitt fra russiske aktører, hevder mange.
«Opposition research» betyr ikke at man kan godta informasjon om «hva som helst fra hvem som helst» skriver den demokratiske konsulenten Tracy Sefl i The Washington Post.
«Uansett hva Trump Jr. måtte tro så er ikke dette en lyssky virksomhet. Hvis det gjøres bra så er det en gjennomtenkt, fokusert prosess med å samle kjente fakta og tall om en motstanders relevante livs- og karrièreelementer for å bygge oppunder en argumentasjon,» skriver Sefl.
Steven d´Amico, som ledet demokratenes opposition research under valgkampen i fjor, skriver i Politico at Trump er på villspor:
«En enkel regel styrer arbeidet vårt: all informasjon må skaffes på lovlig vis. De fleste manualer på dette har instruksjoner om å ikke bryte loven på de første sidene. Du bryter deg ikke inn på motstanderens kontor og stjeler filer eller planter mikrofoner, du bruker ikke motstanderens personnummer for å skaffe kredittrapporter og du er i alle fall ikke på møter der en utenlandsk advokat lover sensitiv informasjon skaffet av en fremmed makt,» skriver d´Amico.
Russisk ekspert
De siste avsløringene om møtet i fjor er at nok en person deltok: russisk-amerikanske Rinat Akhmetsjin. Han blir beskrevet som en slags politisk leiesoldat i Washington med spesialkompetanse på å grave frem lite flatterende opplysninger. Akhmetsjins tilstedevaerelse på møtet har gjort skandalen enda et hakk dypere. Russeren har drevet lobbyvirksomhet for Kreml i Washington i mange år, og han har jobbet for flere oligarker fra Russland og andre tidligere Sovjetstater.
Russerne perfeksjonerte kunsten å sverte motstandere gjennom hacking og stjålet info på nittitallet, skriver The New York Times i en profil av russeren. Da skapte liberaliseringen av økonomien knallhard konkurranse mellom Russlands rike, mektige menn. De russiske drittpakkene var en videreføring av Sovjeternes kompromat, en metode brukt av KGB til å presse fiender av kommunistpartiet. Akhmetsjin er tidligere KGBagent, ifølge avisen.