Her er sjakk skolepensum
Det fattige landet har seriøse planer om å knuse Magnus Carlsen.
Elevene ved Skole nr. 49 i Armenia har sjakk på timeplanen to ganger i uken. Armenerne har mange gode grunner til å gjøre sjakk obligatorisk.
– Det er gøy å slå de store guttene, sier Lilja (8).
Hun og alle andre armenske skolebarn har siden 2012 hatt obligatorisk undervisning i sjakk i andre, tredje og fjerde klasse.
Da Magnus Carlsen overtok verdensherredømmet og truet Armenias største stjerne allerede som 15-åring, skjønte det lutfattige lille landet i Kaukasus at noe drastisk måtte gjøres.
Lilja er blitt helt hektet på sjakk. – Sjakk er helt klart mitt favorittfag. Vi får veldige spennende hjemmelekser, sier Lilja.
I sommer har hun overtalt foreldrene til at hun skal få spille sjakk hele ferien i skolens egen klubb, som holder åpent selv om skolen er stengt.
Armener knuste Carlsen
– Sjakk gjør barna mer kreative. De blir også flinkere til å tenke strategisk, ta beslutninger og utvise lederskap, sier dataprogrammereren Gor Vardanijan.
Hans to sønner på syv og åtte år kom hjem fra skolen med stadig vanskeligere hjemmelekse.
– Dessuten øker sjakk skolebarnas evne til konsentrasjon.
Det er ingen tilfeldighet at det var armeneren Levon Aronian som fintet ut Magnus Carlsen på hjemmebane i Norway Chess i juni i år.
I etterkant ble oppgjøret betegnet som et av de flotteste sjakkoppgjørene på hele 2000-tallet.
Det lille sjakkimperiet
I Armenia har sjakk vaert spilt helt siden 800-tallet da brettspillet trolig kom til landet med araberne og karavanene fra India.
Sjakk er også årsaken til at «Tigran» er et av de vanligste guttenavnene i Armenia. Armeneren Tigran Petrosian ble verdensmester i sjakk for Sovjetunionen mellom 1963 og 1969 og utløste en feber som ennå ikke er gått over.
Selv om Armenia er på tampen av krig med Aserbajdsjan og ifølge Verdensbanken er fattigere enn Jamaica, Jordan, Fiji og Egypt, målt pr. innbygger, har landet 25 stormestre i sjakk.
Norge, med to millioner flere innbyggere, har til sammenligning 13. stormestre.
Fra sjakk til datakoding
Innføringen av obligatorisk sjakk i skolen har gitt mersmak.
Prislappen for å innføre det nye faget i form av utstyr og opplaering – i hele landet med tilsammen 2,9 millioner innbyggere – kom på bare 11 millioner kroner.
Den største utfordringen var å få nok profesjonelle sjakklaerere og trene opp de gamle laererne til også å kunne undervise i sjakk.
Nå vurderer armenske myndigheter å innføre dataprogrammering og koding som et nytt fag i skolen.
Klarte ikke barnas lekse
For Vardanijan fikk sjakk-undervisningen helt spesielle følger da sønnene kom hjem med hjemmelekse i sjakk.
– Oppgavene ble stadig vanskeligere, sier Vardanijan.
I fjor fikk han ideen til å lage en sjakk-applikasjon, som sjakkspillere – og fortvilte foreldre – kan bruke til å løse sjakknøttene der og da.
I løpet av noen måneder i våres ble den armenske appen Chessify nedlastet av over 85.000 brukere med topp-rating på Google Play.
De fleste brukerne kommer fra India, USA, Russland – og Norge.
– Alle vil laere å slå Carlsen
Det som begynte med problemer med å løse barnas hjemmelekse i sjakk, kan nå få enda større konsekvenser.
– Vi oppdaget at i sjakkens verden har man ikke utnyttet alle mulighetene som ligger i IT og software-tjenester, sier Vardanijan.
Nå har han slått seg sammen med flere av Armenias beste sjakkspillere for å lage et program hvor alle sjakkspill til verdens beste spillere legges inn og analyseres med kunstig intelligens.
– Dersom vi lykkes, vil det revolusjonere sjakkundervisningen.
– Målet er at Armenia skal banke Magnus Carlsen?
– Ja, og ikke bare vi. Vi skal hjelpe alle med å slå Carlsen, ler Vardanijan.