Å fjerne kontantstøtten er ikke sesam-sesam

Kontantstøtte kan vaere en konsekvens av mislykket integrering, snarere enn selve årsaken.

I Aftenpostens reportasje om lav sysselsetting blant innvandrere i Oslo forrige uke, ble jeg spurt om å kommentere årsakene. Jeg sitter fortsatt med et spørsmål: Er kontantstøtte og eventuell kutt av den et riktig grep for å få flere innvandrere ut i jobb? Jeg sitter fortsatt med et spørsmål: Er kontantstøtte og eventuell kutt av den et riktig grep for å få flere innvandrere ut i jobb?

Motiveres til arbeid

Journalistene fremhevet at sysselsettingsnivået i Fossum på Stovner var i 2015 kun på 44,5 prosent. Bypolitikere fra ulike partier var enige om en ting – sjenerøse velferdsordninger, som kontantstøtte, er i veien for å få flere innvandrere ut i jobb. «Mange får mer i velferdspenger enn i arbeid» ble det sagt. Hvorfor skal de da jobbe? Oppskriften er klar: ved å fjerne passive ytelser vil man motivere flere innvandrere til arbeid.

Innvandrere er overrepresentert i statistikken om bruken av kontantstøtte. Ifølge SSBs tall for 2016, er det en større andel kontantstøttemottagere blant barn med innvandrerbakgrunn (43 prosent) enn etnisk norske (15 prosent). Argumentet mot kontantstøtte bygger på dette grunnlaget. Det hevdes ofte at ytelsen er et hinder for integrering: innvandrerkvinner er hjemme med barn, laerer ikke norsk, og er ikke i jobb eller aktivitet i mange år dersom de får flere barn tett på.

Andelen mottagere har gått ned

I debatten om kontantstøtte kommer det ikke frem at andelen av kontantstøttemottagere med innvandrerbakgrunn samlet har gått ned, eller at antallet innvandrere som mottar kontantstøtte er ikke nødvendigvis høyt. I 2016 gjaldt det 1. 965 barn i alderen 19–23 måneder i hele Norge. En annen viktig nyanse som uteblir i debattene er status før fødselspermisjon. Forskningen viser at sannsynligheten for å vaere tilbake i jobb når barnet er i kontantstøttealder er betydelig lavere for dem som har lav utdanning, ikke hadde tilknytning til arbeidsmarkedet før permisjon eller hadde lav lønn.

Om kontantstøtte bør opprettholdes eller heves er ikke spørsmålet jeg diskuterer her. Det er snarere om kutt av ytelsen alene vil vaere en løsning på å få flere innvandrere ut i jobb. Får denne gruppen innvandrere riktig oppfølging? Mange i denne gruppen har vaert gjennom omfattende kvalifiseringstiltak uten å lykkes. Noen har opplevd at norskopplaering ikke er tilpasset eller at arbeidsmarkedstiltak de er plassert i ikke treffer.

Komplisert landskap

Andre har ikke rett til tiltak. For analfabeter eller personer uten faglige kvalifikasjoner er veien til arbeid i et nytt land naermest ufremkommelig på egen hånd. I tillegg kan noen innvandrerkvinner ha det vanskelig med å få til balanse mellom kvalifisering, arbeid og den tradisjonelle kvinnerollen når det er motstand i familien og naermiljøet.

Integreringslandskapet er svaert komplisert. Det å vaere hjemme er i mange tilfeller ikke et reelt valg. I denne konteksten kan bruk av kontantstøtte snarere vaere konsekvens av mislykket integrering enn årsak. Som forsker på arbeidsinkludering av innvandrere ser jeg et stort behov for å utvikle videre kvalifiseringstilbud og veilederkompetanse i støtteapparatet for målgruppen vi snakker om her.

I debatten om kontantstøtte kommer det ikke frem at andelen av kontantstøttemottagere med innvandrerbakgrunn samlet har gått ned, skriver Tatiana MaximovaMentzoni.