Arbeiderpartiet er ikke til å stole på om E18

I Aftenposten 7. juli skriver byrådsleder Raymond Johansen at E18-prosjektet hverken er fremtidsrettet for miljøet eller for Oslos innbyggere. Analysen står til stryk. Hvis byrådet skulle få gjennomslag for å stanse E18-prosjektet, vil det medføre et betydelig dårligere kollektivtilbud inn og ut av Oslo, mer spredt boligbygging i Baerum og Asker, mer privatbilisme og større lokalmiljøbelastninger enn om prosjektet gjennomføres som planlagt. E18-prosjektet gjør det lettere for Oslo å nå sine klima- og miljømål. Raymond Johansens analyse bygger dessverre på faktafeil og feilslutninger om hva prosjektet egentlig består i.

Byrådslederen hevder at E18utbyggingen øker veikapasiteten inn til Oslo. Det stemmer ikke. Som i dag vil det vaere to felt som treffer bygrensen ved Lysaker, og et felt som tar av til Ring 3. Derimot vil fremkommeligheten for naeringstrafikken bli bedre, bl.a. fordi man unngår kø i Sandvika. Trafikken gjennom bomringen er anslått redusert med 11 prosent som følge av enigheten om Oslopakke 3.

Byrådslederen er også bekymret over at bompengenivået blir høyt. Det er en bekymring vi deler, og er også årsaken til at Oslo Høyre har bidratt til at takstene i Oslo blir lavere enn det Raymond Johansens byråd argumenterte for i forhandlingene om Oslopakke 3. Johansens tårer over bomtakstene må derfor avskrives som krokodilletårer.

Byrådslederen kritiserer også Nasjonal transportplan (NTP) og mener det er blitt et luftslott. Regjeringens og samarbeidspartienes forslag til NTP er et enormt løft for norsk samferdsel. Raymond Johansens partikolleger på Stortinget fremmet imidlertid en alternativ plan, der det overhodet ikke var noen sammenheng mellom løftene som ble gitt og finansieringen de la inn. Når de ufinansierte løftene summerer seg til mellom 120 og 160 mrd. kroner, betyr det at velgerne ikke kan stole på ett eneste av løftene Ap gir, ettersom det er uklart hvilke av dem som blir finansiert om partiet skulle komme til makten. Sommeren i Norge er svaert skiftende. Vind og piskende regn den ene dagen, havblikk og døs den neste. Omtrent som en facebookdebatt når en professor sender upassende meldinger til unge kvinner. Slik er Facebook, men i de redigerte mediene bør det nå vaere tid for ettertanke og evaluering. Kjaere PFU: Jeg synes det har gått hodeløst for seg.

Kvinnene fri til å dele meldingene

Jeg skal først redegjøre for bakgrunnen. Som dere jo vet, sendte denne professoren seksuelt ladede meldinger til kvinner han ikke hadde grunn til å tro var interessert i kontakt. Etter det jeg har sett, dreier det seg om alt fra «Vil du ta et glass?» til spørsmål om seksuelle preferanser. Jeg vet ikke om kvinnene har bedt ham stoppe, eller om de uten forvarsel la ut meldingene på egen facebookvegg for å vise sin avsky. Uansett: det er kvinnene fri til å gjøre.

At nettavisen Khrono, NRK og VG i kjapp etterkant videreformidlet meldingene og samtidig navnga professoren er noe helt annet. Det er identifiseringen jeg klager på, og jeg skal forklare hvorfor.

Mediene skal ikke identifisere

For ikke lenge siden jobbet jeg som lektor på journalistutdanningen i Bodø. I flere år underviste jeg studentene i krimjournalistikk, og identifisering i klanderverdige og straffbare saker var en del av faget. Jeg laerte studentene mine at vi som hovedregel ikke skal identifisere.

Jeg leste høyt fra Vaer Varsom-plakatens punkt 4.7, der det står at identifisering skal begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Jeg lagde fiktive eksempler som studentene måtte ta stilling til, og etterpå reflekterte vi sammen over hvorfor og hvorfor ikke.

Vi snakket om rettsstat versus gapestokk, samfunnets behov for innsikt, konsekvenser for uskyldig tredjepart, og fremfor alt: Vi snakket om forskjellen på svaert alvorlige straffbare forhold og mindre alvorlige forhold.

Hvis det var i en tidlig fase av etterforskningen, hvis den som hadde begått handlingen ikke hadde status som siktet eller tiltalt, hvis forholdet ikke var straffbart, men kanskje bare klanderverdig, ja, da skulle det svaert mye til før studentene fikk min velsignelse til å identifisere.

Kjaere PFU, vi er nødt til å snakke om professoren, sexmeldinger og presseetikk. Dette er å betrakte som en klage: NRK, VG og Khrono har brutt god presseskikk.

Ble vist navn og bilde på svakt grunnlag

Hvis de hadde spurt om de kunne identifisere en professor som skrev seksuelt ladede meldinger til voksne kvinner uten at han var anmeldt for forholdet, hadde jeg svart nei. Jeg hadde svart nei også om han var anmeldt, såfremt ordlyden ikke var verre enn det vi har sett her.

Hvis jeg i det hele tatt skulle vurdert identifisering, skulle meldingene ha vaert sendt til mange mennesker professoren hadde direkte makt over i kraft av sin stilling da meldingene ble sendt. De skulle ha pågått over lang tid på tross av klar beskjed om å stoppe. De skulle ha vaert av straffbar kvalitet, og professoren skulle hatt status som siktet.

Slik jeg vurderer presseetikken er jeg usikker på også om dette er nok til identifisering, men vår professor har uansett blitt identifisert på et langt svakere grunnlag.

Legitimerer ikke uthenging

NRK skjønte nok at det ville bli diskusjon, for på nettsiden forklarer de leseren hvorfor det er så nødvendig å vise navn og bilde. De skriver blant annet at mannen er i en maktposisjon overfor disse kvinnene, og at han som professor og veileder kan vaere med på å avgjøre deres fremtid. Men er dette sant?

Professoren har jo nå erkjent sin brøde, men samtidig understreket at han ikke