Ikke vaer bekymret for fremtiden

Aftenpostens Frank Lynum hadde fredag 14. juli en svaert pessimistisk kommentar om jobbmulighetene til dagens ungdom. Den teknologiske utviklingen kan gjøre at det ikke er jobber til dem, og globaliseringen har gjort at jobbene ungdommen kunne hatt, er tatt av arbeidsinnvandrere.

Dagens unge har muligheter ingen andre generasjoner har hatt.

Ja, det er faerre jobber for ufaglaerte, men tilgangen på utdanning er bedre og andelen unge som tar utdanning har økt år etter år. Et høyt innslag av svenske ungdommer som jobber i restauranter og butikker her i landet skyldes i all hovedsak at det har vaert vanskelig å få tak i norske. Arbeidsinnvandring er i hovedsak styrt av graden av knapphet på arbeidskraft.

Den teknologiske utviklingen de siste 200 årene har gitt en velstandsutviklingen menneskeheten aldri tidligere har opplevd, en utvikling som ble forsterket av nedbyggingen av blant annet handelshindringer etter andre verdenskrig. Det er vanskelig å se det kan vaere belegg for at «mange har tapt på globaliseringen», som Lynum skriver. Noen har tjent mindre på den enn andre, men alle i Norge ville hatt vesentlig lavere levestandard uten globaliseringen.

Vil ny teknologi gjøre at det vil mangle jobber i fremtiden? Høyst tvilsomt, og ikke «godt mulig» som Lynum skriver. Under den industrielle revolusjon kom de samme dystre spådommene. Ny teknologi gjorde at andelen i landbruket i Norge falt fra 50 prosent i 1875 til om lag to prosent nå, og i industrien fra om lag 25 prosent på 1930-tallet til rundt åtte prosent nå. Nye arbeidsplasser har vokst frem og hvorfor skulle det ikke det fortsatt skje?

Kjaere ungdom, det vil vaere mange jobbmuligheter for dere! Med høyere utdanning enn deres foreldre, vil dere også ha et bedre grunnlag enn dem til å mestre omstillinger. truer noen til stillhet?

Er det ikke litt dumt at nazistene ikke får utføre menneskerettigheten sin som er å true tilfeldige, uskyldige borgere i norsk offentlighet? Er det ikke litt dumt at vi skal forskjellsbehandle slik?

Det som slår meg er at de som ivrig kjemper for rettighetene til nazister er at disse trolig ikke føler seg spesielt utsatt selv. De sitter nok ikke som en liten minoritet jøder i Norge som ser på fremveksten av bevegelsen som nesten utryddet dem. De sitter sannsynligvis ikke i skapet i Fredrikstad, hvor de måtte se på at hjembyen deres skulle åpne armene sine for dem som vil knuse dem.

Demonstrasjonen burde i utgangspunktet aldri ha blitt godkjent. Det burde vaere selvsagt at man ikke kan gå under en slik parole i Norge – uavhengig av hvem det måtte vaere man vil knuse. En godkjennelse av en slik parole burde bli møtt med avsky av hele offentligheten. Vi burde gå sammen om å si at sånne holdninger ønskes ikke i Norge, de godtas ikke. Vi er bedre enn dette.

I stedet sitter vi med en diskusjon om hvordan vi skal beskytte dem. I et innlegg i fredagens avis kommenterer professor ved Universitetet i Oslo, Erling S. Skaug, vår kronikk om to nye dommer knyttet til bruk av nikab fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Skaug drøfter bruk av nikab på passfoto og hevder at plagget er et politisk symbol. Innlegget er en avsporing fra vår kommentar om forbud mot nikab i utdanningssektoren. I tillegg er det misvisende på sentrale punkter.

Det er nemlig ikke tillatt å bruke nikab på passfoto. Reglene er, i motsetning til hva Skaug hevder, tydelige: hodeplagg som tildekker «noe av ansiktet eller mer av hodet enn det som er nødvendig», eller som dekker ørene, er aldri tillatt. Dette regelverket er trygt innenfor menneskerettighetene, fordi det er lite inngripende og begrunnet i legitime sikkerhetshensyn. EMD har akseptert lignende regler.

Videre har Høyesterett slått fast i frisør-saken mot Merete Hodne at hijab er et religiøst symbol, uavhengig av om det også kan ha en politisk dimensjon. Det samme må gjelde nikab. I parentes nevner vi at dersom nikab anses som et politisk symbol, så ville et forbud gripe inn i den politiske ytringsfriheten, noe som ville vaere enda mer betenkelig i et demokrati.