Egil Kapstad

En fremragende pianist, komponist og arrangør, Egil Kapstad, døde 13. juli etter et kort sykeleie, like før han ville ha fylt 77 år. Han forlot oss på sitt harmoniske vis – Egil var et stillferdig menneske som aldri fremhevet seg selv. Anseelsen som en ener i norsk musikkliv sto i kontrast til hans beskjedenhet.

Han hadde egen trio fra 1962, der han utviklet sitt Bill Evans-påvirkede spill, inngikk i Karin Krogs kvartett fra 1963, deltok på de første norske jazz-LP-er, og spilte ellers med tidens beste jazzmusikere. Men han utvidet snart sitt musikalske felt, studerte tolvtonemusikk fra 1965, og var en periode leder i «Ny Musikk».

Ved Jazznytts favorittavstemning i 1967 vant han i kategoriene pianister og arrangører. Samtidig hadde han spilt inn sin første skjellsettende LP i eget navn, Syner. Han hadde et naert samarbeid med saksofonisten Bjørn Johansen i kvartettformat 1964–85. Kapstad/Johansens LP fra 1980, Friends, er rangert høyt i norsk jazzhistorie. Allerede i 1977 mottok han norsk jazz’ høyeste utmerkelse, Buddy-prisen. Spellemannpriser fikk han for egne plater både i 1989 og 1994.

Egil bidro også sterkt på en mengde innspillinger i andres navn – for mange til at de kan listes opp her. Men nevnes bør det lange samarbeidet i jazz & lyrikk-prosjekter med Jan Erik Vold, med en rekke plater 1986– 2014.

Egil har skrevet teatermusikk, komposisjoner for symfoniorkestre, kammerensembler og kor, arrangert folkemusikk, og ble i 1983 tildelt NOPA-prisen «Årets verk». Han bidro til NRKs programmer som musiker, arrangør og pedagog, var tilknyttet Agder Musikkonservatorium fra 1990-tallet, ble statsstipendiat i 2003 og flyttet til Kristiansand – hvor han nå døde fredfullt med sin kjaere Hilde ved sin side. En av våre store baerere av kultur i vid forstand. Savnet blir stort.