Slutten for uavhengige domstoler
Europas dommere reagerer sterkt på utviklingen i Polen. – Farlig for demokratiet og en trussel for borgernes rettssikkerhet, sier Ingjerd Thune, leder av den norske Dommerforeningen.
Justisreformene i Polen har skapt sterke reaksjoner både i og utenfor Polen. Fredag gikk parlamentet inn for en lovendring som gir overveldende politisk innflytelse over det såkalte domstolsrådet.
Det skulle raskt bli mer dramatisk: Regjeringspartiet Pis (det nasjonalkonservative Lov- og rettferdighetspartiet) la like etterpå et enda mer radikalt forslag på bordet: De 83 dommerne som sitter i Høyesterett, skal alle pensjoneres med umiddelbar virkning, uavhengig av alder. Deretter skal de ledige plassene fylles av det nå politisk kontrollerte domstolsrådet. Det betyr at i løpet av kort tid vil alle dommerne som sitter i enden av appell-prosessen vaere utnevnt av justisministeren.
– Aldri tidligere sett i EU
I en uttalelse fra den europeiske dommerforeningen heter det at: « ... situasjonen i Polen er en metodisk nedbygging av den fundamentale rettigheten til en uavhengig domstol på en måte som aldri er sett i et demokratisk land som tilhører EU».
Ingjerd Thune, leder av Dommerforeningen, betegner situasjonen som «høyst alvorlig». – At høyesterettsdommere skal avskjediges og utnevnelsen av de nye overlates til justisministeren, er et klart brudd på maktfordelingsprinsippet.
– Hva er konsekvensene?
– Maktfordelingsprinsippet innebaerer at regjering, parlament og domstoler skal kontrollere hverandre. Når domstolene ikke lenger er uavhengige, mister de kontrollfunksjonene. For eksempel skal lover som parlamentet gir, ikke stride mot grunnloven, sier Thune.
Hun synes at den norske utenriksministeren burde ta dette opp med sin polske kollega.
– Norge har et tett samarbeid med Polen og vi har mange innvandrere fra Polen. Det er ekstra bekymringsfullt når noe sånt skjer i et land så naer oss, mener Thune.
Det store vendepunktet
På spørsmål fra Aftenposten om en kommentar til situasjonen, svarer utenriksminister Børge Brende i en e-post at domstolenes uavhengighet er et grunnleggende prinsipp i ethvert demokrati.
«Vi er bekymret for hva reformene på justissektoren i Polen vil kunne innebaere, og det er nå viktig å få EUs og andre europeiske institusjoners vurdering av utviklingen», mener Brende.
Juristen Maciej Kisilowski skriver i et innlegg i Politico.eu at dette er Polens «point of no return», herfra går det ingen veier tilbake til demokratiet. Et eksempel han bruker er at dersom opposisjonen skulle vinne et valg, kan høyesterett rett og slett erklaere valget for ugyldig.
– Tiden der vi forsøkte dialog med Polen naermer seg slutten, sa Luxembourgs utenriksminister Jean Asselborn i et intervju med TV-kanalen ZDF. Også den tyske utenriksministeren Sigmar Gabriel har kommet med sterk kritikk, skriver Der Spiegel.
Fem fraksjoner i Det europeiske parlament leverte mandag et brev til parlamentspresidenten der de krever at EU skal innlede sak mot Polen fordi de ikke følger EUs rettsstatsprinsipper.
Politisk diktat
For å tre i kraft må lovene undertegnes av president Andrzej Duda som også har bakgrunn fra regjeringspartiet Pis. Tirsdag kunngjorde han overraskende at han ikke kan akseptere lovene.
Til polsk TV sa han at i sin nåvaerende form virker de som «et politisk diktat» av hvem som skal få dommerstolene. Domstolsrådet «bør ikke underlegges et enkelt parti, en enkelt gruppering».
Duda foreslo et kompriss der medlemmer av domstolsrådet må ha 60 prosent flertall i parlamentet i ryggen. Det betyr at Pis må hente støtte fra minst et annet parti, skriver Der Spiegel.
Statsminister Beata Szydlo svarte med å understreke at «reformene vil bli fullført».
Men Nasjonalforsamlingen bestemte seg etter dette for å ta en ekstra runde i behandlingen av deler av reformen.
EU truer Polen
– Vi er kommet veldig naer aktivering av artikkel 7, advarer EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans.
Aktiviseres artikkel 7 i EU-traktaten betyr det at et medlemsland kan fratas stemmeretten i unionen.
Grunnlaget er alvorlige og vedvarende brudd på de grunnleg- gende verdiene som EU-samarbeidet bygger på. Og det er nettopp det Polen er i ferd med å gjøre seg skyldig i, mener Timmermans.
Visepresidenten varsler at EUkommisjonen allerede neste uke vil ta de første rettslige skrittene for å få stanset lovforslagene.
Det regnes også som svaert usannsynlig at et forslag om å aktivere artikkel 7 i EU-traktaten kan bli vedtatt. Grunnen er at dette vil kreve enstemmighet blant medlemslandene i EU. Det antas at Ungarn vil gripe inn for å forhindre dette.
Artikkel 7 er så langt aldri tatt i bruk.
Kraftige protester
Også innad i Polen har domstolsreformen vakt sterke reaksjoner. Tusenvis av polakker har deltatt i demonstrasjoner, både i hovedstaden Warszawa og i andre byer.
Samtidig har opposisjonen gått kraftig ut og beskyldt det populistiske regjeringspartiet Pis for å orkestrere et «kupp» som vil ødelegge den demokratiske maktdelingen i landet.