– Vold mot barn skjer hver dag
Dommer Inga Bejer Engh mener det er underlig at vold mot barn ikke diskuteres mer.
20 år som jurist og dommer har gjort henne mindre skråsikker. Men Inga Bejer Engh savner fortsatt politikere som tør å ta upopulaere valg.
I tiende etasje i Oslo tinghus forbereder hun nok en dom. Det er tre år siden hun gikk fra jobben som statsadvokat, for å bli dommer i tingretten. Etter flere tiår med arbeid i rettssystemet, har Inga Bejer Engh vaert i kontakt med mange kriminelle og mange ofre.
Dommeren retter seg i ryggen: Sårbare grupper, mener hun, forsømmes av det norske samfunnet. Hun har sett det selv.
– Det er underlig at det ikke har vaert mer politisk diskutert hva vi gjør for å verne barna i Norge mot vold og omsorgssvikt, for det skjer hver dag. Jeg har hatt saker som statsadvokat der støtteapparatet har feiltolket symptomer på overgrep, forteller Bejer Engh. Da ble barna vaerende hjemme, til tross for at barnevernet var involvert.
Hun husker ikke barna – dem møtte hun aldri. Men noen av gjerningspersonene har festet seg. De som flyttet til en annen kommune da barnevernet kom på døren, og forsvant i systemet.
Mye menneskelig lidelse
Tingrettsdommeren sier at hun ikke vil kritisere barnevernet, og understreker at de må fatte fryktelig vanskelige valg hver dag. Men akkurat derfor mener Bejer Engh at det er på høy tid at det stilles høyere utdanningskrav til barnevernsansatte, slik det nå gjøres i skoleverket.
Hun viser til Barnevoldsutvalget – en offentlig utredning om tjenesteapparatets behandling av vold og omsorgssvikt mot barn – som leverte sin rapport til barneog likestillingsminister Solveig Horne den 22. juni.
«Det ble klart for oss at et så teknisk ord som «systemsvikt» ikke var dekkende. Dette handler først og fremst om svik mot barn,» skrev lederen og nestlederen for utvalget, Ann-Kristin Olsen og Dag Øystein Nordanger, i Aftenposten da utredningen ble offentliggjort.
– Tenk hva det koster at disse barna faller utenfor. Når de blir voksne, kommer de til å koste samfunnet masse penger, kanskje i rus og kriminalitet. Vi kan spare oss for mye menneskelig lidelse, sier Bejer Engh.
– Jeg tenker at det ikke finnes noen bedre samfunnsøkonomisk investering enn det å tilrettelegge for at barn har det best mulig.
Mindre skråsikker nå
I familien hennes var alle skoleflinke: Broren er advokat. Bestefaren var jurist, og det samme er onkelen.
Selv om foreldrene hennes hadde andre yrker, ble Inga Bejer Engh tidlig sikker at hun ville satse på jusen. Enten det eller psykologi.
– Men da jeg skulle velge studieretning, var det nesten umulig å gå videre fra det første året på psykologistudiet. I stedet ble det jus, og jeg har aldri angret på det, forteller hun.
Bejer Engh var ferdig på jusstudiet i 1997, selv om det føles som om det var i går. Nå skvetter hun hver gang et vitne i retten oppgir samme fødselsår som henne: «Jøss, nå er jeg blitt eldre,» tenker den 46 år gamle dommeren fra Drammen da.
– Hva har endret seg på 20 år?
– Jeg er kanskje litt mindre skråsikker? Jeg har nok gjort meg opp flere tanker om hva vi som samfunn må gjøre for å ha det best mulig. Refleksjoner rundt årsakene til kriminalitet, for eksempel.
Ferdig snakket om 22. juli
Hun har jobbet i nesten to tiår på den andre siden av dommerbenken, som jurist og statsadvokat i flere høyprofilerte saker: Drapet på politispaneren Bjarte Berthelsen. Ankesaken om Alvdal-overgrepene. Syreangrepet på Angelina Jansen.
Og Norges verste massemorder gjennom alle tider.
I 2012 fikk drammenseren hele verdens oppmerksomhet, da hun som aktor fikk Anders Behring Breivik, nå Fjotolf Hansen, dømt for sine handlinger den 22. juli 2011.
I dag synes Bejer Engh at det er trist med uenigheten rundt 22. juli-minnesmerkene.
– Det er synd med uenighet om sånne ting. Jeg kom raskt tilbake til hverdagen etter rettssaken, men mange av de berørte har ikke kommet seg videre.
Den davaerende statsadvokaten høstet mye ros for sin innsats i norgeshistoriens største rettssak. I dag føler Bejer Engh seg ferdig snakket om både Breivik og 22. juli-saken.
Etter at hun ble tingrettsdommer, snakker hun i det hele tatt mindre enn hun er vant med. Nå må hun lytte i stedet. Hun var i sine dager som statsadvokat kjent for sine sterke meninger og brennende engasjement. Men selv om Bejer Engh fortsatt kaller seg selv «ganske frittalende» som privatperson, er tingrettsdommeren blitt forsiktig med hva hun snakker om i offentligheten.
46-åringen vet ikke hvilke typer saker som kan dukke opp i hennes rettssal, og som dommer må alle parter ha tillit til henne som nøytral og objektiv.
– Men ved å jobbe i dette feltet i så mange år, danner man seg noen tanker om hva politikerne burde gjøre, forteller Bejer Engh.
Hun retter et spark mot kortsynte politikere – spesielt de som bare vil utrette noe innenfor fireårsperioden de er valgt for. Det er viktig for Bejer Engh at noen tør å ta viktige og langsiktige avgjørelser som kanskje virker upopulaere.
– Innenfor det jeg er opptatt av, finnes det ingen «quick fix». Du må kanskje bruke masse penger i dag som man ikke ser resultatene av før om mange år. Derfor trengs det noen som er villige til å sette i gang større prosesser som ikke vil gi umiddelbar effekt.
Dommeren er selv vant til å ta endelige avgjørelser i rettssalen. Da er det kanskje ikke så rart at hun etterlyser politikere som i større grad evner å ta styring – noen som kan ta upopulaere valg, uten å måtte gjøre alle til lags. Slikt krever prinsippfasthet, mener Bejer Engh:
– Det er motsatsen til populismen som tilbyr enkle svar på vanskelige spørsmål. Populistene finnes i alle partier, og de står ofte i veien for nødvendige endringer og gode, langsiktige løsninger for samfunnet.
Hun mener at politikerne ikke er alene om å tenke for kortsiktig.
– Det er et resultat av den uheldige vekselvirkningen mellom politikerne og pressen. Dere i mediene forventer at man viser handling og resultater nå, med én gang. Så svarer politikerne med å score billige, politiske poeng. Norge ville vaert bedre om man kunne tenkt mer langsiktig og helhetlig, mener dommeren.