Dr. Kneipp kurerer gruff

Lekkerbiskener både på tallerkenen og i glasset: Markveiens «lillebror» på hjørnet leverer på høyt nivå.

Når du er lei av parkliv på Grünerløkka og alle uteserveringene er fulle, er Dr. Kneipp’s vinbar et godt sted å trekke seg tilbake. Et par utebord der du fremdeles kan rekke ettermiddagssolen frister, men vi trekker inn døren til det lille lokalet, som minner om en fransk bistro.

– Nå som Bistro Brocante i Thorvald Meyers gate er blitt erstattet av Tommis Burger Joint, er det blitt faerre uformelle steder av denne typen på Løkka, sier Spisevennen. – Det må i så fall vaere Le Benjamin og Trattoria Popolare.

Inne er det flere ledige bord, og servitøren kommer med vann, menyer og vinkart.

– Her var det mye godt, sier Spisevennen, som har fordypet seg i vinkartet. – Prisnivået ser heller ikke ut til å vaere avskrekkende på tross av at det er en del store viner og årganger her.

Kunnskap og vinglede

Spisekartet tilbyr fire forretter, hovedretter og desserter, men man har også en dagsmeny der man kan velge tre, fire eller fem retter. Siden Dr. Kneipp’s først og fremst er en vinbar, tilbyr man også et utvalg spekemat og snacks for dem som bare vil ha noe smått til vinen.

– Jeg har bare gått til «Storebror» Markveiens mat og vinhus når jeg skal spise ute med venner, tilstår Spisevennen, som forteller om så ymse mat- og serviceopplevelser i nabolokalet. Men kveldens servitør er både oppmerksom, kunnskapsrik og vennlig, så vi får gode vintips til maten.

Spisevennen begynner med Carne Crudo, en italiensk versjon av tartar som består av kvernet kalvekjøtt tilsatt olivenolje. Jeg har fått øye på kalvebrissel, og lar meg friste. Til dette tar vi hvert vårt glass italiensk hvitvin.

Byens beste tartar?

Kalvetartaren er anrettet med parmesan, kapersblomster, rucola, en limebåt og klatter med trøffelmajones.

– Dette må vaere den beste tartaren jeg har spist i Oslo, sier Spisevennen.

Kjøttet er silkemykt, og trøffelmajonesen trekker retten opp enda et hakk. Min kalvebrissel er også en fantastisk start på måltidet, med en hvit asparges-salat med syltet rødløk og en mild, frisk yoghurtdressing til.

– Jeg har åpnet rødvinen og dekantert den, sier servitøren og kommer med en karaffel. Spisevennen, i samråd med servitøren, har funnet frem en italiensk rødvin: Feudi di San Gregorio Patrimo fra Campania.

– Denne kommer du til å elske, sier han. – Fylden og frukten er fantastisk.

– Bedre enn bearnaise

Vinen skal vise seg å passe som hånd i hanske til våre hovedretter: Andeconfit og entrecôte.

– Andelåret er fra Holte gård og smaker langt bedre enn sine franske fettere, mener Spisevennen, som også fremhever puylinsene og den kremete selleripureen og sjyen som har et sting av sitron.

Min entrecôte kommer med estragonsmør, som Spisevennen mener er det beste alternativet til bearnaise han noensinne har smakt. Rødvinssausen og bønnesalaten utfyller smaksbildet, og kjøttet er perfekt stekt, saftig, med en rosa kjerne.

Solid kjøkken

Tallerkenene er så å si rensket, siden vi har spart de siste skivene brød til å få med oss de siste dråpene saus. Vi har ennå litt vin igjen, så vi bestemmer oss for å dele en ostetallerken til avslutning.

Vi får seks stykker modnet ost, og etterpå er vi så mett at Spisevennen kommer med noen hint om at det kanskje hadde passet med en god grappa til kaffen.

Sluttsummen kommer på knapt 2500 kroner. Med tanke på at vinen kostet en tusenlapp, har vi fått mye for pengene.

– Eier Jarle Baer er en pionér i byens restaurantverden: Han drev en periode Oslo Spiseforretning i Gamlebyen, der han var blant de første som serverte kortreist norsk mat, sier Spisevennen. – Han har drevet Dr. Kneipp’s siden 1992, og holder fremdeles et høyt nivå 25 år etter. Det er bare å gratulere.