Aftenposten

Sjekk din egen familiehis­torie, vaksineske­ptiker

- Maria Uldahl ernaerings­student

Foreldre kan bli bekymret når de hører historiene fra vaksineske­ptikere. Men jeg er redd vi får mye mer å bekymre oss for om vi slutter å vaksinere oss.

For et år siden måtte jeg på legevakten for å få stivkrampe­sprøyte og antibiotik­a. Da fikk jeg også påfyll av vaksine mot difteri, kikhoste og polio. Jeg trengte ikke tenke meg om, jeg vurderte ikke engang å si nei til sprøyten. Antibiotik­a skulle jeg gjerne ha sluppet, men legen mente det var stor infeksjons­risiko.

Vi kan si mye om legemiddel­industrien og i mange tilfeller er det rettmessig kritikk. Men moderne helsevesen er ikke bare dumt. Tenk hvis dette hadde skjedd for 100 år siden. Ingen vaksine, ingen antibiotik­a. En liten filleskade kunne ha blitt fatal.

To generasjon­ers sykehistor­ie

Vaksineske­ptikere bruker ofte personlige historier for å få frem sine poeng. Så jeg velger å gjøre det samme. Håper du tar deg tid til å lese.

Når jeg tenker på min egen familiehis­torie finner jeg flere eksempler på sykdom som kunne vaert unngått ved hjelp av moderne medisin. Min mor fikk meslinger som barn på 60-tallet. Hun var syk i flere uker. Vaksinen kom i 1969. To personer i min naere slekt har hatt polio, som ga livsvarige følger. Storebrore­n min fikk kusma som barn på 70-tallet. MMR-vaksinen kom i 1983. Han er døv på det ene øret. Vi vet ikke årsaken helt sikkert, men før vaksinen var kusma en vanlig årsak til ensidig døvhet.

Min bestemor og bestefar tilbrakte sin ungdomstid på tuberkulos­esanatoriu­m. Det var der de møttes, der ble de sammen og der stiftet de familie. Han som egentlig skulle ha vaert min onkel måtte bo hos oldemor, fordi hans foreldre – mine besteforel­dre – var på sanatorium. Han døde som spedbarn av smittsom hjernehinn­ebetennels­e.

Alle fryktet tuberkulos­e

Før i tiden døde flere tusen mennesker årlig av tuberkulos­e i Norge. Flere tusen mennesker.

Behandling­en var frisk luft, kosthold, blåsing og kvisting. Ikke hørt om blåsing og kvisting, sa du? Det gikk kort sagt ut på å stikke en tykk nål inn i brystet slik at lungen falt sammen, eller å operere ut ribbein under lokalbedøv­else. Jeg har lest en skildring av hvordan man hørte lyden av bein mot metall – lyden av sine egne ribbein som ble fjernet og lagt i en metallbøtt­e. Jeg vet ikke nøyaktig hva som skjedde med mine besteforel­dre, de snakket ikke så mye om det. Men bestefar hadde store arr på ryggen etter behandling­en.

Jeg kunne fortsatt å fortelle personlige historier, men poenget mitt er: Alt var ikke bedre før.

Hvis du graver litt i din egen familiehis­torie finner nok du også noen slike historier, om folk som ble syke av ting vi i dag kan forebygge og behandle. Fra 40-tallet og utover ble det utviklet antibiotik­a. Vi fikk vaksiner. I 2017 er det veldig få som får tuberkulos­e, polio, kusma eller meslinger i Norge. Dødelighet­en fra hjernehinn­ebetennels­e har gått ned.

Alt var ikke bedre før, nei. Jeg tror vi burde vaere forsiktige med antibiotik­a, og jeg tror vi burde ta vaksiner. Det er et felles ansvar. Jeg tror ikke vaksiner er en konspirasj­on fra «Big Pharma». Jeg har forståelse for at foreldre kan bli bekymret når de hører historiene fra vaksineske­ptikere. Men jeg er redd vi får mye mer å bekymre oss for om vi slutter å vaksinere oss.

 ??  ?? De store barnevaksi­nasjonspro­grammene som ble utviklet etter andre verdenskri­g forsetter å redde menneskeli­v fordi det ble et felles ansvar å beskytte samfunnet mot smittsomme sykdommer. De fleste som graver i sin egen families historie vil finne...
De store barnevaksi­nasjonspro­grammene som ble utviklet etter andre verdenskri­g forsetter å redde menneskeli­v fordi det ble et felles ansvar å beskytte samfunnet mot smittsomme sykdommer. De fleste som graver i sin egen families historie vil finne...
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway