Barn som politisk propaganda

«Alternative facts» ble et begrep under valgsirkuset forrige høst. Det virker som Arbeiderpartiet har latt seg inspirere.

Hvordan kan Norges største parti mene at fire barn med saftis i munnen som ramser opp innøvde påstander, er en god måte å illustrere regjeringens skattekutt på? Fredag forrige uke postet Arbeiderpartiet videoen som tar for seg de fire barna sine innøvde beskrivelser av regjeringens skattelettelser.

Arbeiderpartiet skriver i tillegg til videoen at «Thea (9), Eskil (11), Torjus (11) og Jens (11) har forstått det Erna Solberg og Siv Jensen ikke har. For oss er arbeid til alle, god skole, og trygge helsetjenester viktigere enn skattekutt til de som har mest fra før». Denne teksten har Arbeiderpartiet endret i etterkant.

Opplever Norge på sitt beste

Måten Arbeiderpartiet tillegger barna politiske meninger kan minne om den amerikanske valgkampen. Er det ikke derfor urovekkende at Norges største parti drar oss med i en skremmende retning – mot en type valgkamp de aller fleste nordmenn har fordømt?

Dessverre er ikke bruken av barn det eneste vi kjenner igjen fra den amerikanske valgkampen. «Alternative facts» ble et begrep under valgsirkuset forrige høst og det virker som Arbeiderpartiet har latt seg inspirere. I videoen uttaler en av barna seg på vegne av Arbeiderpartiet om at skattelettelser fører til at de rikere bare blir rikere og bidrar til økte forskjeller. Men det er innvandring som har gjort at forskjellene øker.

Arbeiderpartiet fremstiller det også som at regjeringen har nedprioritert arbeid, skole og helsetjenester. Realiteten er at arbeidsledigheten har stabilisert seg, og er på det samme nivået som før oljeprisfallet. Skolene opplever et historisk laererløft, samtidig som flere elever møter opp til timen. Samtidig går sykehuskøene ned. Takket vaere regjeringens innsats opplever vi Norge på sitt beste.

Smakløs fremstilling

Nå må du ikke tro jeg mener at Jonas Gahr Støre er Norges svar på Donald Trump, eller at den norske valgkampen er på linje med USA. For det er den ikke. Det jeg derimot mener er at Arbeiderpartiets bruk av barn og fremstilling i videoen de publiserte på Facebook er smakløs. Det er en stil den norske valgkampen ikke burde naerme seg.

Den politiske debatten i Norge er nokså saklig og politikerne virker å bestrebe seg etter å vaere ansvarlige og etterrettelige. Det har i liten grad vaert dreining mot populistiske strømninger, sammenlignet med USA og en del andre land i Europa.

Selv om debatten om ulv og sentralisering har spilt på nasjonalisme, er det fortsatt på et helt annet nivå. Kampen om sannheten hardner til. Følelser blir viktigere og fakta er dessverre på vikende front. Likevel kan man ikke tillegge barn politiske meninger bare fordi Jonas ikke er sjarmerende nok for velgerne.