På denne dag
1944: En konspirasjon anført av Wehrmacht-obersten og greven Claus von Stauffenberg utførte et bombeattentat mot Adolf Hitler. Greven hadde plassert en tidsinnstilt bombe naer Hitlers stol under et møte i hans hovedkvarter Wolfsschanze i Øst-Preussen. At attentatet mislyktes, skyldtes langt på vei rene tilfeldigheter. Møtet var i siste øyeblikk blitt flyttet fra en underjordisk bunker til en brakke, der kreftene fra eksplosjonen fant veien ut av vinduer og dører. Videre var vesken blitt skjøvet inn bak et bordbein etter at von Stauffenberg forlot rommet, noe som bidro til å dempe splintregnet. Dessuten hadde attentatmannen, på grunn av tidsnød, bare rukket å klargjøre én av de to bombene i vesken. Fire møtedeltakere ble drept i attentatet. Føreren selv slapp unna med en skadd høyrearm.
1951: Jordans konge, Abdullah I bin al-Hussein, ble myrdet av en palestinsk attentatmann. Motivet for attentatet skal ha vaert frykt for at kongen ville inngå en fredsavtale mellom Jordan og Israel. Abdullah I hadde blant annet vaert arkitekten bak den såkalte araberoppstanden i perioden 1916-1918, et opprør mot Det osmanske riket. Da han ble drept under fredagsbønnen i al-Aqsa-moskeen i Jerusalem, hadde han sin sønnesønn, prins Hussain, ved sin side. Hussain ble også truffet av et skudd, men en medalje som grandonkelen hadde insistert på at han skulle baere på brystet, endret kulens kurs. Hussain ble selv konge av Jordan fra 1952 til sin død i 1999, og var den andre arabiske statslederen som anerkjente staten Israel. 1969: Apollo 11-ekspedisjonen landet på månen klokken 20.17 (amerikansk tid). Snaut syv timer senere ble Neil Armstrong det første mennesket som satte foten på månens overflate. Armstrong og Buzz Aldrin tilbrakte drøyt 21 og en halv time på månen. I løpet av denne tiden gjennomførte Aldrin blant annet historiens første månenattverd. Aldrin hadde brakt med seg nattverdsbrød og en liten plastbeholder med altervin i romkapselen, og inntok nattverden stående på måneoverflaten. Han leste også høyt fra Johannes’ evangelium. Hendelsen ble ikke kringkastet, og både NASA og Aldrin selv holdt tett om den i flere år etter måneferden. Aldrin har senere uttrykt tvil om det var riktig av ham å ta nattverd på månen, ettersom astronautene var kommet dit som representanter for hele menneskeheten, og ikke bare for kristenheten. (NTB)