Dette er de 11 verkene du må få med deg
Åpningsutstillingen i Dronning Sonja Kunststall inneholder grafikk fra hele 166 norske kunstnere. Kvaliteten er varierende.
5. juli i år åpnet Dronning Sonja Kunststall i Slottets gamle stallbygninger.
Den første utstillingen består av 164 grafiske verk (av 166 kunstnere) som er gaver fra norske grafikere, formidlet av Norske Grafikere, i anledning dronningens 80-årsdag den 4. juli.
Aftenpostens kunstanmelder, Kjetil Røed, har besøkt utstillingen. Her er 11 verk du ikke bør gå glipp av:
1
Sonja Krohn: Mor, barn og jordmor i Ramallah (2009) I en rojal setting er mennesker i krise, på flukt eller i krigssoner langt unna radaren. Sonja Krohns portrett av en familie i Ramallah er en viktig påminnelse om at slott og dronning gir et ufullstendig bilde av den verden vi befinner oss i.
2 Katrine Borgenvik:
Å teikna min strek (2017) Et sjarmerende og presist portrett av begynnelsen på all kunst: en strek, en skisse til en idé, en form, en komposisjon. Når kunstneren lar et barn (datteren?) lage streken, minnes vi også på hvor viktig lek er i all kunst.
3 Ann Cathrin November Høibo: Oaxaca (2016) Maistrykk på kartong: en både abstrakt og høyst konkret komposisjon – som antyder en forbindelse mellom mat og bilde, med mexicansk historie som bakgrunn (Oaxaca er en provins hvor det har bodd mennesker i 11.000 år). En enkel, nesten frekk, demonstrasjon av hva et trykk kan vaere. Råheten i uttrykket skiller seg ut i en ellers konservativ setting.
4 Ingeborg Stana:
The Arctic (2017) Mange perspektiver på det arktiske, som kan minne om en plansje eller en bruksanvisning: et fint og kontemplativt blikk på hvor mange synsvinkler vi kan ha på det norske landskapet som trekker tankene mot Peder Balkes kyst-malerier.
5 Torgrim Wahl Sund:
Uten tittel (2015)
Det midtstilte ansiktet i trykket er, kan det virke som, i ferd med å forsvinne ned i vegetasjonen (skogbunnen? mosen?). Gåtefullt og originalt portrett av menneskets forhold til naturen som også baerer på en diskret refleksjon rundt døden.
6 Hanne Borchgrevink:
Nilsebu (2013) Borchgrevink velkjente motiv – huset – skjøvet helt over i abstraksjonen. Et delikat destillat av denne sentrale kunstnerens undersøkelse av hus og landskap som også knytter an til hva det norske landskapet er for noe.
7 Contemporary Cruise Crew:
Stealing Munch (2016) Jeg liker frekkheten i dette bildet som rett og slett stjeler et av Munchs mest kjente trykk (eksakt kopi, bare mindre). Dermed gjør kunstnerne originalitet og opphavsrettigheter til et tema på utstillingen.
8 Anne-Kathrine Dolven:
En dag vil jeg fly (1983)
Avtrykket av en kvinnes overkropp (bryster, skuldre) som minner om vinger, peker i retning av det banale, men sjarmerer fordi det er så direkte og utilslørt og gjør verket elegant i sin sårbare balansekunst. Kjernen av verkets kvalitet er lettheten i kombinasjo- nen av kropp, frigjøring og flyvning.
9 Ann Kristin Ferking:
Takknemlighet (2017) Øverst til høyre ser vi en flik som åpner seg mot noe bakenfor i en ellers grålig flate. Friksjonen mellom tittel (takknemlighet) og hva som skjuler seg bak den grå flaten, er gåtefull og får meg til å tenke på forholdet mellom abstraksjon og følelser.
10 Inghild Karlsen:
Etnisitet (2013) Verket antyder at etnisitet har noe med en virvel å gjøre, at etnisitet drives sammen ved en bevegelse. I sentrum av virvelen er små figurer, kanskje mennesker eller språktegn. Interessant dialog mellom form og begrep. Som Ferkings Takknemlighet åpner dette bildet et begrep for refleksjon og undring.
11
Sverre Bjertnes: Inni deg er
den jeg vil ha (2017)
Bjertnes vrir spørsmålet om kjaerlighet inn mellom det figurative og det abstrakte og plasserer seg i et halv-surrealistisk landskap.
Ved å lokalisere «det man vil ha» i et spill av linjer knytter han, på interessant vis, refleksjonen over hva kjaerlighet er til komposisjon.