Helsevesenet: Sykemeldt 6 månder Helseforsikring: Sykemeldt 2 måneder
På 10 år er nordmenn med helseforsikring 12 ganger så mange. Forsikringen gjorde at Lars Stangjordet kom mye raskere tilbake i jobb.
Over en halv million nordmenn har i dag privat behandlingsforsikring. Majoriteten har fått den gjennom sin arbeidsgiver. Men den egentlige effekten av slike ordninger er ifølge forskere vanskelig å måle.
– Første gang jeg ble ryggoperert på sykehuset i Gjøvik, var jeg sykmeldt i totalt seks måneder. Det var et liv med smertestillende.
I fem år har Lars Stangjordet (47) jobbet som koordinator på limtrefabrikken til Moelven Industrier i Ringsaker kommune i Hedmark. I samme periode har han hatt like mange runder gjennom helsesystemet med plager i både ankel og rygg. Sykefravaeret har vaert en tung påkjenning.
– Man kan jo tenke seg hva som skjer med hodet når en går så lenge uten å fungere ordentlig, sier han.
Da han høsten 2016 fikk prolaps for andre gang, kontaktet han Vertikal Helse, selskapet der Moelven har tegnet behandlingsforsikring for sine rundt 3500 ansatte.
– Da de tok over saken fra primaerlegen min, ble jeg sendt til behandling i løpet av halvannen uke. To måneder senere, før jeg i det hele tatt ville fått konsultasjon i det offentlige, var jeg tilbake i full jobb.
Kraftig vekst
De siste ti årene har markedet for privat helseforsikring i Norge vokst kraftig.
Ifølge tall fra Finans Norge, finansnaeringens hovedorganisasjon, hadde mer enn en halv million nordmenn behandlingsforsikring ved utgangen av 2016. Det er nesten 12 ganger så mange som i 2006.
I vinter slo If forsikring seg sammen med markedslederen Vertikal, og de opplyste at privatpersoner vil bli et viktigere satsingsområde for dem fremover.
Hittil er det bedriftsavtaler som har stått for brorparten av veksten. De største leverandørene opplyser at 80–90 prosent av forsikringene er kollektive avtaler.
Moelven Industrier var tidlig ute med å forsikre sine ansatte.
– Vi hadde et tilbakevendende høyt sykefravaer, og vi håpet at det kunne reduseres dersom de ansatte kunne komme fortere til behandling, sier Erik Weisser-Svendsen, eiendoms- og forsikringsansvarlig i industrikonsernet.
– Det var en klar forutsetning at alle ansatte, og ikke bare ledelsen, skulle forsikres. Det ble fort tydelig at det fantes et behov der, forteller han.
Siden 2006 har bedriften evaluert ordningen årlig – og hver gang fornyet forsikringen. Weisser-Svendsen anslår at minst 2000 ansatte hittil har benyttet seg av den.
– Forsikringen koster oss rundt 2000 kroner pr. ansatt. Men bare 1 prosent redusert sykefravaer for Moelven betyr mellom 20 og 25 millioner kroner spart.
Fokus på fravaer
Weisser-Svendsen erkjenner at det er vanskelig å måle om ordningen faktisk har hatt direkte innvirkning på sykefravaeret. Likevel mener han å se en reduksjon i langtidsfravaeret.
Med en gjennomsnittlig behandlingstid på 15 dager pr. ansatt anslår han at ordningen kan ha spart dem for opp mot 350 år i fravaersdager, sammenlignet med gjennomsnittlige ventetider i det offentlige. Dermed mener han Moelven også kan ha spart det offentlige for mange millioner kroner.
– Men det har også vaert mye fokus på det med skader og sykefravaer fra ledelsens side, legger han til.
Han sier at Moelven vil fortsette å fornye forsikringsavtalene så lenge de ansatte bruker dem.
– Den dagen vi ser at de ansatte kommer til behandling innen rimelig tid i det offentlige, så avvikler vi ordningen. Vi vil jo ikke bruke seks-syv millioner kroner hvert år på en unødvendig avtale.
Mer sammensatt problem
Forsker Karl-Gerhard Hem i SINTEF sier det blir feil å sammenligne behandlingstiden gjennom privat forsikring med gjennomsnittlig ventetid i det offentlige, fordi sistnevnte skjuler store variasjoner.
– Lengre ventetider for veldig lavt prioriterte lidelser vil bidra til å trekke opp snittet, sier han.
Han påpeker at man får rask
behandling for alvorlig sykdom i det offentlige helsevesenet. Forskeren har i to omganger sett på sammenhengen mellom privat forsikring og sykefravaer. Han har ikke funnet bevis for at forsikringene bidrar til en reduksjon i ventetiden.
– Bedriftene vi så på som hadde sett en nedgang i sykefravaeret, hadde gjort større omstruktureringer og intensivert oppfølgingen av de sykmeldte. Helseforsikringen utgjorde en veldig liten del av bildet, selv om mange mente slike ordninger hadde stor effekt.
Effektiv markedsføring
Hem har forståelse for at trygghetsfølelsen hos den enkelte kan vaere større med forsikring. Men han understreker at selv om man får rask behandling, blir man ikke nødvendigvis friskmeldt fort.
– Anekdotiske tilfeller eksisterer, og det gjør jo at helseforsikringer selger. Dessuten har forsikringsselskapene klart å snakke ned det offentlige tilbudet og vaert flinke til å markedsføre behandlingsforsikring til bedrifter som en løsning på høyt sykefravaer, til tross for at forskningen viser noe annet.
– Unødvendig
Hem får støtte av Jon Magnussen, professor i helseøkonomi ved NTNU.
– Jeg tror slike forsikringer i det store og hele er ganske unødvendige. I de aller fleste tilfeller er det god nok dekning i det offentlige, sier han.
– Kan ikke den personlige veiledningen som tilbys hjelpe den enkelte å navigere frem til det tilbudet man har krav på?
– Alle har tilgang til samme informasjon på nettet, og du har vurderingsgaranti også i det offentlige. Har du fastlege, som uansett må henvise deg før forsikringen gjelder, så skal du ikke trenge en privat rådgiver.
Ennå ikke todelt helsevesen
Hverken Hem eller Magnussen er spesielt bekymret for at privat helseforsikring bidrar til å skape et todelt helsevesen. Snarere tror de det speiler offentlige prioriteringer at lettere lidelser sluses ut til det private.
Magnussen mener likevel at forsikringsselskapene i dag driver til dels villedende markedsføring. Han sier det gir inntrykk av en bransje som i større grad er opptatt av egen økonomisk vinning enn å vaere et genuint supplement til den offentlige helsetjenesten.
– Selskaper som If og Vertikal har sett en økning i kostnadene knyttet til kreftbehandlinger. Er det ikke problematisk hvis helseforsikring blir en privat garanti for å få behandlinger det offentlige ikke dekker, slik som immunterapi?
– Jo, og det er en utvikling som vi må vaere forberedt på. Jeg er ikke bekymret for skuldre og knaer, men det blir et annet dilemma når det kommer til dyre, livsforlengende medikamenter. På et tidspunkt vil det ikke vaere mulig å blåse opp helsebudsjettet mer, og da vil det vaere vanskelig å stoppe en utvikling der flere forsikrer seg, svarer Magnussen.