Dette er saken
Problematisk incentiv
– For eksempel er det slik at de fleste tilfeller av prolaps vil gå over av seg selv. Det krever en klok tilnaerming fra helsevesenet hvor man tar seg tid til å vente og se om det går over med riktig trening, fremfor å operere med én gang. Kirurgiske inngrep innebaerer en risiko for komplikasjoner og langt mer kompliserte ryggsmerter på lengre sikt, sier Brelin.
Han spør seg hvorvidt det bidrar til riktig tilnaerming at den som tar beslutningen om å operere, også tjener på det økonomisk.
– Vi ser at det opereres hyppigere i det private, sier han.
Kan gi forlenge lidelsen
Aftenposten skrev denne uken om ansatte ved Moelven Industrier som har behandlingsforsikring gjennom jobben. Konsernet har opplevd at sykefravaeret er blitt kuttet med flere måneder som et resultat av at de har kommet raskere til behandling.
Brelin understreker at han har full forståelse for at pasienter som lever med store smerter, velger løsninger de tror vil gi raskere behandling. Men han advarer mot at forhastede operasjoner kan medføre problemer senere.
– Vi sier ikke dette for å holde tilbake på ressursene, det handler om en bekymring for pasienten det gjelder. Jeg har selv opplevd at pasienter kommer tilbake med komplikasjoner etter operasjoner som kanskje ikke var nødvendige.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) sitter i helse- og omsorgskomiteen Aftenposten skrev denne uken at 12 ganger så mange nordmenn har privat helseforsikringer i dag sammenlignet med for ti år siden.
Flesteparten av dem som har slik behandlingsforsikring, har fått den gjennom arbeidsgiver. De fleste bruker forsikringen til å dekke lettere skader som muskel- og skjelettlidelser, men forsikringsselskapene oppgir også at de har sett en økning i erstatning for behandling av hjertesykdom og kreft.
Forskere mener at det ikke finnes bevis for at slike ordninger får ned det totale langtidsfravaeret i bedrifter som er omfattet. på Stortinget. Hun mener at legene også i det private har høy etisk beredskap for å ta beslutninger i henhold til prioriteringsprinsippene.
– Jeg tror at vi skal ta på alvor at både over- og underbehandling kan vaere en utfordring i norsk helsetjenestene, men jeg opplever at helsepersonellet som tar avgjørelsene, er gode portvoktere, sier hun.
Trøen påpeker at den kraftigste veksten i behandlingsforsikring skjedde under den forrige regjeringen. Hun mener det offentliges økte innkjøp av ledig privat kapasitet har medført at faerre nå står i kø.
– Det er en svaert positiv trend at kurven for behandlingsforsikringer nå flater ut. Jeg frykter at dette vil snu dersom vi får et regjeringsskifte og Ap reverserer ordningen med fritt behandlingsvalg som har bidratt til å få ned ventetidene i Sykehus-Norge.
Legeforeningen advarer mot at helseforsikringer
kan gi for raske behandlinger som
– Behov for gjennomgang
Torgeir E. Micaelsen er helsepolitisk talsperson for Ap og nestleder i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Han mener det trenges en gjennomgang av arbeidsdelingen mellom de private forsikringsselskapene og den offentlige helsetjenesten.
– Det er ting som tyder på at en god del av det behandlingsforsikringene tar seg betalt for, utføres av offentlige ansatte og betalte helsearbeidere.
Han trekker frem attestskrivingen fastlegene bruker en del av tiden sin på, som et eksempel.
– Jeg mener alle må kunne gjøre sine egne ting med sine egne penger, men jeg er ikke for at det offentlige indirekte skal «subsidiere» markedet for private helseforsikringer. Dette kan også bidra til å sette en riktigere pris på helseforsikringer, om det blir gjort riktig.