Sommerstengt jernbane må ikke bli sovepute
ETTER EN BRANN i en kjøreledning på Skøyen stasjon i februar 2008 fikk samferdselspolitikerne nok. Vinterens femte store forsinkelse for Oslo-regionens togpassasjerer var et faktum.
NSB og Jernbaneverket fikk det glatte lag og signalene fra samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) var utvetydige: Problemene måtte fikses.
Dette var bakteppet for at Oslo S sommeren etterpå ble stengt totalt i fire uker, som et ekstraordinaert tiltak for å få utbedret den forslitte Oslo-tunnelen. Siden er det ekstraordinaere blitt ordinaert.
Hver eneste sommer siden, har hele eller deler av togtrafikken rundt Oslo S vaert stanset i alt fra ni dager til seks uker. Reisende er henvist til buss for tog.
FOR JERNBANEVERKET og senere Bane Nor er det naturligvis svaert praktisk å få gjort større utbedringer over en lengre, sammenhengende tidsperiode, slik sommerstengningen gir anledning til.
Men jernbanen er nå en gang til for de reisende, og ulempen for dem er betydelig. Også om sommeren blir millioner av reiser påvirket i negativ retning. De reisende må finne seg i lavere komfort, høyere tidsbruk og uvante avog påstigninger.
Alle forstår at det er nødvendig å gjøre større oppgraderinger på jernbanen.
Avveiningen handler om hvor mye ulempe man kan påføre kundene sine i prosessen. Jo mer rutinemessig sommerstengningen blir, desto større blir mistanken om at Bane Nor ikke gjør alt de kan for å minimere ulempen for de reisende. Det er påfallende at man ikke én eneste sommer siden 2009 har klart å finne løsninger for å holde Oslo S åpent som normalt, mens det aldri ble ansett nødvendig før sommeren 2009.
DE REISENDES AKSEPT for ulempen avhenger også av at de merker at det fører til forbedringer. Her har Bane Nor et problem, da hverken punktlighet eller regularitet er blitt substansielt mye bedre de siste årene. Riksrevisjonens kritiske rapport om vedlikeholdsarbeidet på jernbanen i fjor påpekte for eksempel at regulariteten for jernbanen var lavere i 2014 enn i 2006.
Fungerende Bane Nor-sjef Vibeke Aarnes «orker ikke tenke på hvordan situasjonen hadde vaert om vi ikke hadde drevet denne systematiske fornyelsen», som hun sa til Aftenposten denne uken. Det er det da heller ingen som har bedt henne om.
MEN HUN BØR ORKE å vurdere om den systematiske fornyelsen i større grad kan foregå for eksempel nattetid, over kortere tidsperioder og ikke nødvendigvis medføre total nedstengning av Norges hovedknutepunkt i ukevis hver eneste sommer.
De reisendes aksept for ulempen avhenger også av at de merker at det fører til forbedringer.