Regelendring kan gi frislipp for skogshugst i Marka

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus frykter at verdifull skog kan gå tapt, hvis forslaget om å fjerne søknadsplikten for hugst i Marka går igjennom.

I dag må skogeiere som ønsker å hugge i Marka få hugsten godkjent av kommunen. Det vil landbruksdepartementet ha en slutt på.

Et forslag fra landbruksdepartementet om å fjerne søknadsplikten for skogshugst i Marka, ble nylig sendt ut på høring. For skogeiere vil det bli mindre byråkrati – men for naturvernere faere klagemuligheter.

Naturvernforbundet frykter at arbeidet de legger ned for å bevare verdifull skog, vil bli mye vanskeligere.

– Dette er det alvorligste anslaget mot markaforvaltningen siden Markaloven ble vedtatt, mener Gjermund Andersen.

Han er styreleder i Naturvernforbundet Oslo og Akershus (NOA), og han har i mange år stukket kjepper i hjulene for hugstivrige skogeiere.

– I 30 år har vi kunnet stanse de mest brutale overgrepene mot opplevelsesverdier og natur i Marka gjennom å klage på godkjenningen av hugst. Nå tas hele godkjenningsordningen bort, sier han.

– Fritt frem for ødeleggelse

Bare i år har NOA undersøkt 22 av hugstområdene som er blitt meldt inn. I 17 av disse mener de å ha funnet rødlistede arter som myndighetene ikke hadde kjennskap til da hugsten ble godkjent. I fire av områdene var det ifølge NOA sterkt truede arter, altså arter som står i fare for å bli utryddet i Norge.

I det nye forslaget vil Regjeringen erstatte søknadsplikten med en meldeplikt, og alle hugstmeldinger skal gjøres offentlige. Dermed kan allmennheten – både enkeltpersoner og organisasjoner – gjøre kommunene oppmerksomme på forhold som tilsier at skogområdet bør vernes.

– Men vi mister retten til å sende formelle klager, da det ikke lenger finnes noe vedtak å klage på, sier Amundsen.

Den nye meldeplikten vil kun gjelde områder som måler 10 dekar eller mer. All hugst under dette vil kunne bli gjennomført helt uten godkjenning av kommunene.

– Dette betyr at det er fritt frem for ødeleggelse av verdifulle naturtyper og biotoper, uten noen som helst form for offentlig kontroll, mener Andersen.

Svaert mange av klagene han har vaert med på å sende inn, er basert på funn av truede arter, der hensynssonene som må ivaretas oftest har en radius på 30 meter. Det tilsvarer i underkant av tre dekar.

– At så store områder kan snauhugges uten godkjenning, er ikke betryggende, saerlig tatt i betraktning naeringens manglende kunnskap om verneverdienes lokalisering. Her kan viktige verdier gå tapt – bevisst eller ubevisst, mener Andersen.

Regjeringen: – Mindre byråkrati

Statssekretaer Hanne Maren Blåfjelldal (Frp) i Landbruks- og matdepartementet mener at endringene i forskriften vil forenkle arbeidet både for skogeiere og kommunene.

– Formålet med de foreslåtte endringene som nå er sendt på høring, er å redusere unødvendig byråkrati som vi mener har liten eller ingen effekt når det gjelder å ta vare på miljøverdiene, sier Blåfjelldal.

Hun sier at miljøverdiene fortsatt vil bli ivaretatt gjennom skogbrukets sertifisering, som blant annet innebaerer Norsk PEFC Skogstandard. Denne setter krav til hva en skogeier må oppnå for å nå målene om baerekraftig forvaltning.

Fagavdelingen i Landbruksdepartementet uttaler i en e-post til Aftenposten at hugst i Norge normalt kun skal skje der miljøverdiene er registrert.

«At det foreligger miljøverdier og rødlistearter som myndighetene ikke kjenner til, er en påstand fra NOA. Ved hugst i områder der slike registreringer ikke er gjennomført, skal føre var-tiltak, som er nedfelt i Norsk PEFC Skogstandard, legges til grunn», skriver avdelingen.