Rekordår for våpenindustrien
Verdens våpeneksport økte i fjor til over 500 milliarder kroner. Det er et nivå i internasjonal våpenhandel verden ikke har sett siden den kalde krigens dager.
Mens verden sliter med svak økonomi og dystre fremtidsutsikter, ble 2016 et rekordår for våpenindustrien, som kunne notere et nivå i internasjonal våpenhandel verden ikke har sett siden den kalde krigens dager.
Våpeneksporten økte med 34 milliarder kroner til 504 milliarder kroner i fjor.
Nå skjerper kampen om våpenmarkedet seg – og helt nye allianser dukker opp.
Varm sommer i våpenbasaren
I Moskva er sommeren er høysesong for å lande våpenkontrakter.
For å skaffe PR og Kremls gunst bruker Russlands våpenprodusenter de store våpen- og militaermessene til å kunngjøre nye kontrakter.
De siste ukene har det kokt av rykter om nye store våpenkontrakter om Sukhoi Su-35-jagerfly til De forente arabiske emirater, helikoptre til Egypt og missiler til Tyrkia og Kina.
– Våre fly er etterspurt fordi de er satt på prøve i kamp, skrøt visedirektøren i det russiske våpeneksportorganet Rosoboronexport under den store messen og flyutstillingen Maks-2017 forrige uke.
Russland eksporterer i år våpen for 104 milliarder kroner. Kampfly og helikoptre utgjør halvparten.
Derfor øker verdens våpensalg
Det iskalde forholdet mellom Russland og Vesten har ført til at de fleste land i Europa nå øker forsvarsutgiftene.
De neste fire årene skal Russlands naboland i Øst-Europa kjøpe våpen for 37 milliarder kroner. Så store innkjøp ville neppe skjedd uten annekteringen av Krim og krigen i Ukraina.
Den virkelig store veksten skjer imidlertid i Asia og Midtøsten, og spesielt i land som ikke har en egen høyteknologisk våpenindustri.
I Asia kjøpes det våpen i stor stil hos de fleste av Kina og Nord-Koreas naboland, som er bekymret for kinesernes nye storpolitiske ambi-
sjoner og atomvåpnene til den uberegnelige diktatoren Kim Jong-un.
I Midtøsten fører rivaliseringen mellom Saudi-Arabia og Iran, samt krigene i Syria, Irak og Jemen, til nye storinnkjøp.
Årets største handel
USAs naermeste NATO-allierte i Europa ble forbløffet da president Donald Trump på sitt første utenlandsbesøk valgte å danse sverddans og møte den saudiarabiske kongefamilien.
Vel fremme i Riyadh ga Trump inntrykk av å ha landet århundrets våpensalg. Våpenavtalen innebaerer at USA de neste årene selger våpen til Saudi-Arabia for 350 milliarder dollar, blant annet missiler, krigsskip, kampfly og helikoptre.
I ettertid viser det seg imidlertid at viktige detaljer i avtalen ennå ikke er ferdig. Det meste av innholdet ble forhandlet frem under tidligere president Barack Obama. Dessuten er det usikkert om regimet i Saudi-Arabia vil ha råd til så store kjøp med dagens oljepris.
Mye av veksten i den saudiarabiske importen kommer som følge av anskaffelsen av 154 F-15SA-kampfly fra USA. Flyleveranser startet i 2016, ifølge det svenske fredsforskningsinstituttet SIPRI, som kartlegger internasjonal våpenhandel.
NATO-land kjøper russisk
Det mest oppsiktsvekkende nyheten de siste ukene er en potensiell triumf for russisk våpenindustri, som på 90-tallet var fullstendig på ryggen.
NATO-landet Tyrkia naermer seg en avtale om å kjøpe Russlands mest avanserte missilsystem, luftvernet S-400, for 20 milliarder kroner, ifølge flere medier.
– Et klart tegn på at Tyrkia er skuffet over USA og Europa, sa den russiske analytikeren Konstantin Makienko til Bloomberg.
«Et teutonisk skifte, en ‘gamechanger’ i våpenmarkedet», erklaerte det Kreml-styrte nyhetsbyrået Sputnik.
Milliardkontrakten kan imidlertid fortsatt stoppes. Moskva og Ankara er ennå ikke enige om flere viktige detaljer, og USA presser sterkt på for å hindre kjøpet.
1Salget forutsetter dessuten at russerne låner penger billig til Tyrkia og går med på å gi tyrkerne tilgang til Russlands mest avanserte våpenteknologi.
Dette illustrerer at Moskva er desperate etter å få salget på plass. Det er mørke skyer i horisonten, og våpenindustrien er bekymret.
Våpenvekst ni år på rad
I 2018 kommer den internasjonale våpeneksporten til å falle for første gang siden 2008, ifølge prognosene. Etter ni år med økende våpenhandel, viser en fersk analyse av våpenmarkedet i 65 land at 2018 vil snu situasjonen.
Det betyr ikke at det blir mindre våpen i verden, men at flere land er i stand til å produsere flere våpen selv.
«Årsaken er fallende energipriser, økt nasjonal produksjon og fordi verden rett og slett tar pustepause etter en så lang periode med vekst», sier analytikeren Ben Moore i IHS Markit, en del av Jane’s-gruppen, i en pressemelding.
Selger russerne seg for billig?
Etter å ha vaert storimportør av russiske våpen har Kina kopiert russernes teknologi.
Nå lager og selger kineserne både jagerfly, missiler og ubåter, og er i ferd med å ta kunder som tidligere valgte Russland. Men fortsatt ligger den kinesiske våpenindustrien langt etter innen motorteknologi, og kineserne er fortsatt avhengige av å importere et stort antall russiske jetmotorer.
Kreml har også varslet at forsvarsindustrien kan regne med kutt neste år som følge av Russlands økonomiske situasjon og den lave oljeprisen.
USA er størst – og øker mest
Selv om Kreml gjør et stort nummer av de store militaerkontraktene som er inngått de siste ukene, er realiteten at USA øker markedsandelene mest.
USAs våpeneksport vil øke med 15,5 prosent i år, viser IHS’ prognose. Ifølge SIPRI sto USA for 33 prosent av verdens våpeneksport mellom 2012 og 2016, noe som var en økning på 3 prosentpoeng fra den foregående fireårsperioden.
Den største eksportøkningen har Frankrike, som har gått forbi både Storbritannia og Tyskland som våpeneksportør de siste årene, ifølge IHS.