– Dialogen har fra vår side aldri handlet om utlevering av Abdulhak
Martine-stiftelsen ber UD om 200.000 kroner i støtte og ekspressbehandling av visum for 20 jemenittiske delegater. Fredssamtalene skal vaere et supplement til formelle forhandlinger.
Stiftelsen Martines Minnefond for Rettferdighet ønsker at Norge skal vaere vertskap for jemenittiske fredssamtaler.
Stiftelsen avviser at utspillet er en del av en plan for å få utlevert Farouk Abdulhak fra Jemen, mannen som er siktet for å ha voldtatt og drept norske Martine Vik Magnussen.
Utenriksdepartementet (UD) har takket nei til initiativet.
– Henvendelsen har vaert grundig vurdert. UD vil fortsette å følge situasjonen i Jemen tett og søke å bidra til en politisk løsning gjennom de kanalene vi allerede samarbeider og har kontakt med, sier pressetalskvinne Kristin Enstad i en e-post til Aftenposten.
Stiftelsen vil påklage beslutningen.
Uavhengig aktør
– Forskjellige parter i konflikten på høyt og representativt nivå har ved flere anledninger bedt Martine-stiftelsen om hjelp til å få i stand fredssamtaler i Norge, sier advokat Patrick Lundevall-Unger, leder i Martine-stiftelsen.
Våren 2017 møtte han ekspresidenten i Jemen, Ali Nasser Mouhammed, og hans rådgivere i Paris. Deretter kontaktet stiftelsen norske myndigheter om mulige fredssamtaler. – Har deres dialog med jemenittene handlet om utlevering, eller har dere hatt et engasjement i fredssamtaler utover dette?
– Dialogen har fra vår side aldri handlet om utlevering av Abdulhak. Dette er noe man fra jemenittisk side selv har tatt opp. Vi har ved flere anledninger vaert tydelige på at de to sakene ikke skal blandes, sier Lundevall-Unger.
– Har noen i stiftelsen erfaring fra diplomati og fredssamtaler?
– Stiftelsen og dens støttespillere har vaert i kontakt med noen av Norges mest kjente fredsmeglere, som hevder at slike samtaler tilrettelagt på en god måte er en forløsende metode for dialog. Norge og norsk ekspertise er spesielt godt egnet for dette.
Frykter ansvarspulverisering
Anne Cath da Silva, generalsekre- taer i FN-sambandet, er i tvil om hvorvidt det er nyttig at private aktører involveres i fredsprosesser.
– Privatpraktiserende diplomati kan trolig føre til mer skade enn gavn og skape situasjoner hvor ansvar for meget alvorlige situasjoner kan pulveriseres, og skape uheldige og uklare linjer. Jo flere aktører, jo vanskeligere kan det bli, sier generalsekretaeren.
Trond Bakkevig, seniorforsker ved PRIO (Peace Research Institute Oslo) forteller at fredsavtaler ofte begynner i det private.
– Det er i utgangspunktet ingen grunn til å avvise private aktører. Men det forutsetter etter hvert en form for offentlig støtte og godkjennelse. Det er snakk om tunge og tidkrevende prosesser, og lederen av samtalen må ha intimkunnskap om konflikten og de ulike aktørene, sier Bakkevig.