Evolusjonaert

For dem som mener at avislesere ikke må kaste bort sommeren på lettbent stoff, men heller fordype seg i forskningsnytt angående valg av mor (eventuelt far) til sine barn, byr vi i dag på en betraktning som tilgodeser begge disse krav. Det er sakset fra Dagbladet 15. juli og skrevet av en Ph.D. og gjesteforsker ved CEES, Senter for økologisk og evolusjonaer syntese, ved Universitetet i Oslo. Hvor viktig det er å velge riktig, fremgår klart av dette resonnementet:

«Fordi den evolusjonaere kostnaden av et dårlig eller påtvunget valg av partner kunne vaere betydelig større for kvinnen i forhold til mannen, vil behovet for å velge den beste mulige partner, velge dette helt fritt, og få sterke reaksjoner på uønsket oppmerksomhet og trusler mot denne friheten, ha vaert selektert i større grad hos kvinner (merk: dette underspiller ikke opplevelsene til menn som opplever tilsvarende). Derfor gir det ikke intuitiv mening for alle menn at noe så lite skal oppleves som noe så faelt.»

Både intuitivt og mer langtenkt opplever jeg som en eldre mann med så vel barn som barnebarn, helt uten opplevelse av underspill eller overspill, at dette kunne ha vaert uttrykt mer kortfattet og noe klarere. Men da hadde det antagelig blitt hverken økologisk eller evolusjonaert, med økt risiko for at syntesen ville ha blitt selektert bort.

Nå må jeg tilstå at både intuisjonen og konsentrasjonen havnet i lavgir på grunn av denne setningen i første del av artikkelen: «Ett hovedkriteria for våre formødre i deres vurdering av om en mann var verdt det, var hans vilje og evne til å investere i henne og deres eventuelle felles barn.»

En setning som begynner med «ett kriteria» når det heter et kriterium, gjør at det synes mer fornuftig hvis unge menn vurderer eventuelle investeringskåte damer og tilliggende evolusjonsmuligheter på en badestrand, helt uten lesestoff.