Aftenposten og Lula

I lederartikkelen «En seier for det brasilianske rettsapparatet» utviser Aftenposten mangelfull forståelse av brasiliansk politikk. Avisen fremholder korrupsjonsdommen mot den tidligere presidenten Luiz inácio «Lula» da Silva som et signal om at ingen er hevet over loven.

Spørsmålet er om loven er brutt av Lula i tråd med anklagen. For å forstå Brasil, må man skjønne at det er stor forskjell på Brasil slik landet ser ut på papiret, og Brasil i praksis. Loven kan i mange tilfeller vaere lik for alle på papiret, men praktiseres ofte ulikt, og oftest til de ressurssterkes fordel. Riksrettssaken mot den nå avsatte presidenten Dilma Rousseff er et godt eksempel på hvordan loven nettopp ikke er lik for alle i Brasil.

Dilma ble nemlig avsatt av kongressen for budsjettdisponeringer i strid med loven. Både hennes forløpere og hennes etterfølger Michel Temer har operert på samme måte – men bare Dilma ble avsatt. Nylig har dessuten departementet med ansvar for saken konkludert med at hun ikke brøt loven. Og likevel har Brasil nå en helt annen regjering.

Aftenposten går langt i å slå fast at Lula er skyldig i korrupsjon ved å skrive at han sannsynligvis ikke er noe unntak fra korrupsjonen som gjennomsyrer brasiliansk politikk. Hvis dommen mot Lula blir stående etter en anke, vil han ikke bare idømmes 9,5 års fengselsstraff, men også utestenges fra politikken i 19 år. I en slik situasjon blir skyldspørsmålet avgjørende. Hvordan kan Aftenposten vaere trygge på at Lula er skyldig, når han hevder at han er utsatt for en politisk motivert hekseprosess? Hvis Lula er uskyldig, er ikke dommen mot ham et sunt tegn for brasiliansk demokrati, men tvert imot et alvorlig faresignal. Da snakker vi om et justismord med store konsekvenser.