Gunvor Baera Døhlen

Vår fargerike, flotte venninne, født på Ål 1940, død i Oslo 7. juli, er borte. Den julidagen ble vi og hennes venner et vakkert, klokt og raust menneske fattigere. Det er vanskelig å tenke oss bygda vår uten Gunvor - hun var alltid der - helt siden vi gikk på Sando skule.

Lenge før skulevegen vår mistet sine buktninger der ved Krydshaug, lenge før Sando skule ble omformet til det den er i dag. Gunvor nede fra Torpomoen, vi høgt oppe fra Skjervheim og Opsata. Den gang vi møttes i bursdager hos hverandre; tunge, hjemmelagde boller med melisglasur, kakao med kremtopp. Hvilken lykke for smålåtne krigs- og etterkrigsbarn.

Vi flyttet til byen. Gunvor utdannet seg innen sykepleien, hun fant sin ektefelle i Oslo og de holdt hus på Jomfrubråten. De fikk to sønner. Hun mistet sin mann tidlig, men klarte allikevel å skape et eventyrlig hjem. Venner hadde hun mange av: kunstnere, kollegaer, barndomsvenner, alle var velkommen til hennes hus.

Vi besøkte alle bygda vår opp gjennom åra. Det var alltid stas å møtes: Ål-dagane, klassegjenforening, andre begivenheter. Gunvor et trygt midtpunkt. For ikke lenge siden ble hun alvorlig syk. Vi trodde at hun allikevel skulle få sommeren hvor hun kunne sluttføre sitt vakre hallingtun; tunet hun hadde som sin hobby, som hun sa, og hvor vi kunne gjenoppleve våre røtter. Men Gunvor ble frarøvet sin sommer. Tunet står slik som det var den gang vi sist besøkte henne, men graset høyere, villblomstene flere. Katteskålen på trammen… Måtte hennes tun bli til det hun ønsket, et sted hvor vi kan få innblikk i bygdas fortidige tradisjoner, et digitalfritt pusterom.

Til tross for at hun måtte baere tyngre byrder enn noe menneske burde, bar hun sin sorg med en verdighet og ro som vi bare kunne undres over, og beundre. Sjelden så vi et menneske så bredt respektert og verdsatt, både på Ål og blant vennene i Oslo. Vi - dine «halvsøstre» - vil savne deg. Hvil i fred. Torunn Wenaas Ingegjerd Wenaas Facella

Liv Bodil Opsata