Venstre regner på maktens pris

Venstre får mer makt i regjering. Men det betyr ikke at partiet går inn i regjering.

Før årets landsmøte i Venstre lanserte leder Trine Skei Grande muligheten – eller faren, alt ettersom – for at Venstre ville felle regjeringen etter valget. Dagen etter angret hun og mente det holdt med å si at partiet ville gå til valg på en blågrønn regjering. Det har Venstre faktisk holdt fast ved i flere måneder nå. Fastheten kan ha bidratt til å redde partiet over sperregrensen.

Kaffen i halsen

Nå diskuterer partiet om det skal ta enda et steg, inn i regjering. Sammen med Frp. Det vil si, det diskuteres ikke så konkret ennå, men alternativet utelukkes ikke. Mange Venstre-folk, som har stått på stand i valgkampen og bortforklart partiets støtte til regjeringen som Sylvi Listhaug er statsråd i, satte nok ettermiddagskaffen i halsen da tanken ble sendt ut i verden tirsdag ettermiddag.

Parti-grasrotas ambivalente forhold til Regjeringen blir et problem hvis partiledelsen skulle fristes av mer makt. Erna Solberg, ja. Regjeringen, tja. Sylvi Listhaug, nei.

Godt gjennomslag hos Solberg

Makt er ikke så lett å løfte frem som et mål, selv om KrF må leve med inntrykket av at partiet gjerne gjør det, men det er definitivt et middel. Makt har Venstre hatt. Partiet har bak seg en periode med oppsiktsvekkende godt gjennomslag, partiets størrelse tatt i betraktning. Og partiets – tross alt – løse relasjon til Regjeringen tatt i betraktning. Fredningen av Lofoten og Vesterålen er bare et punkt på en lang liste. Utfordringen er ikke gjennomslag hos Erna Solberg, men gjennomslag hos velgerne. De politiske seirene er knapt synlige.

Ikke bare politikk som teller

Både Skei Grande og Knut Arild Hareide (KrF) er flinke til å understreke at det er politikken, og ikke personer dette handler om. Hareide ble spurt om det senest tirsdag, i partilederdebatten i NRK. Hjelper det hvis List haugbyttes ut, var spørsmålet. Det handler ikke om det, det handler om politikken, sa Hareide. Og så handler det om muligheten for å ta avstand fra Regjeringen når den legger frem politikk som KrF eller Venstre er uenig i, noe som veide tungt da avgjørelsen om å stå utenfor ble tatt i 2013.

Men selvsagt handler dette om personer – også. Grunnen er at trefningene med enkeltstatsråder fra Frp bidrar til skurr på skjermen når de politiske seirene skal sendes ut til velgerne. Vurderingen må bli om en plass på innsiden, med synlige statsrådsposter, mulighet for å legge frem og initiere politikk, og mulighet for å vanne ut Frp-politikk enda mer enn Høyre klarer, forsvarer regjeringsinntre-den. KrF ser ut til å ha bestemt seg. For Venstre må vurderingen inneholde et punkt om hva partiet har å tape på å prøve, mot å stå utenfor en runde til.