Frivillige bruker fritiden på å trene krig
Estland, Latvia og Litauen har et ganske annet forhold til sin nabo i øst enn Norge.
Når Russland setter i gang med prestisjeøvelsen Zapad på NATOs dørstokk denne uken, er mange innbyggere i de baltiske landene på tå hev.
– Jeg har bekjente i Litauen som vurderte å dra fra landet under øvelsen. Folk har en frykt for at noe skal gå galt, eller at et eller annet uforutsett skal skje, sier Agnia Grigas.
Senioranalytikeren ble født i Litauen da landet var en del av Sovjetunionen, men bor i dag i USA. Hun er tilknyttet tenketanken Atlantic Council og har skrevet boken Beyond Crimea: The New Russian Empire.
Grigas sier Russlands annektering av Krim i 2014 var en kraftig vekker for alle de tre baltiske landene. Siden har de tatt drastiske skritt for å ruste seg.
Doblet budsjettene
Kanskje mest markant er den kraftige økningen i forsvarsbudsjettene. De er blitt naer doblet på fem år. I årene fremover planlegges en videre opptrapping mot NATOs mål om å bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på forsvar. Estland gjør det allerede, mens Litauen og Latvia har erklaert at de skal vaere innenfor kravet i 2018.
Landene har også gjort en rekke andre endringer: Litauen gjeninnførte verneplikt i 2015, mens både Latvia og Estland har sett et hopp i interessen for ulike former for frivillige paramilitaere organisasjoner som trener på forsvar av landet.
Melder seg til innbyggermilitser
En av dem «Estonian Defence League» har nå 25.500 medlemmer etter en kraftig vekst de siste årene. De frivillige har vanlige jobber, men bruker fritiden til å laere alt fra førstehjelp og teltoppsetting til å kjenne igjen russiske våpensystemer og lage improviserte bomber.
– Folk melder seg av patriotiske grunner. De føler at dersom det kommer et angrep, bør de ha en grunnleggende trening. Russland skal ikke bare kunne rulle gjennom landet uten å få motstand, sier Grigas.
Hun understreker at slike organisasjoner finnes i ulike former, noen minner mer om speidere, andre er tett knyttet opp mot de militaere styrkene.
Lager morsom krigsmanual
Myndighetene i Litauen produserer også en årlig manual myntet på vanlige innbyggere der de forklarer hvordan de bør opptre i en krisesituasjon. Utgaven som kom i 2015, het Forbered deg på å overleve kriser og krig: en morsom innfallsvinkel til seriøse anbefalinger.
Hva man skal gjøre ved et kjemisk angrep eller i en gisselsituasjon og hvordan man skal kjenne igjen uniformen til en hjemlig soldat, er blant temaene i håndboken.
Det står også hva folk bør gjøre dersom en fiende har okkupert et område man bor i. «Spre informasjon om den faktiske situasjonen via sosiale medier og mobilnettverk», lyder et av tipsene.
– Riktig med baltisk opprustning
Grigas sier Baltikum er langt bedre rustet militaert enn for bare noen år siden, men at det viktigste av alt for de små landene, er medlemskapet i NATO. Organisasjonen vedtok i fjor å utstasjonere rundt tusen soldater i hvert av de baltiske landene og i Polen. I løpet av våren kom alle på plass.
– Vi sender et klart og tydelig signal til enhver mulig angriper om at et angrep på ett NATO-land er et angrep på hele alliansen. Det er derfor disse stridsgruppene er flernasjonale, sier NATOs generalsekretaer Jens Stoltenberg.
Han var nylig på besøk hos de nye NATO-troppene i Estland, der britene leder en bataljon som også består av dansker og franskmenn.
NATO-sjefen sier til Aftenposten at det har vaert riktig for de baltiske landene å styrke sitt forsvar, og at det har bidratt til å gjøre det enklere å få andre NATO-land til å stille med styrker i Baltikum.
Møter folk som ble født i Gulag
Stoltenberg viser til at folks syn på Russland avhenger av hvor man bor og historiske erfaringer.