For første gang siden krigen kan nazister bli innvalgt i Tyskland
Tysklands utenriksminister: For første gang siden slutten av andre verdenskrig kan vi få ekte nazister i den tyske riksdagsbygningen.
Alternative für Deutschlands valgkamp handler knapt om annet enn flyktninger og islam. De kan få 70 representanter i Forbundsdagen, flere av dem flørter med høyreekstremisme. Hvor stor kan nykommeren Alternative für Deutschland bli? Det er et av de store spenningsmomentene før valget i Tyskland neste søndag.
Meningsmålingene plasserer dem mellom åtte og 11 prosent, men fortsatt sitter over en tredjedel av velgerne på gjerdet.
Et vannskille
Skrittet inn i Forbundsdagen blir et vannskille i tysk politikk: Det er første gang siden 1949 at et parti til høyre for kristeligdemokratene kommer inn. I denne perioden sitter det 631 representanter i Forbundsdagen.
Partiet vokste seg store under flyktningkrisen i 2015/16, men har senere slitt med store interne konflikter.
I helgen skapte Die Welts avsløring av en fire år gammel e-post der toppkandidaten Alice Weidel tar i bruk språket til de høyreekstreme såkalte riksborgerne, politiske rystelser.
I en privat e-post til en venn skrev Weidel blant annet at Tyskland regjeres av forfatningsfiender, av svin: «Disse svinene er ikke annet enn marionetter for seiersmaktene etter andre verdenskrig».
Dette er bare den siste i rekken av ekstreme påstander fra kjente AfD-personer. Ikke minst har Björn Höcke provosert med utsagn som at tyskerne må få et mer positivt bilde av egen historie.
– Strider mot forfatningen
Tysklands justisminister, sosialdemokraten Heiko Maas (SPD), skrev i et debattinnlegg i Frankfurter Rundschau mandag at flere av punktene i AfDs valgprogram strider mot den tyske forfatningen. Det gjelder for eksempel kravet om et totalforbud mot minareter og holdningen til likestilling.
Også utenriksminister Sigmar Gabriel (SPD) har anklaget AfD for å skjule nazister i rekkene.
– For første gang siden slutten på andre verdenskrig kan vi få
ekte nazister i den tyske riksdagsbygningen, sa Gabriel i et intervju med T-online.
AfDs toppkandidat Alexander Gauland svarer at Gabriel ufarliggjør Holocaust.
– Når man betegner demokratisk valgte representanter fra et parti som bekjenner seg til grunnloven som nazister, da er det en klar ufarliggjøring av nazistenes grusomme forbrytelser og en fornaermelse mot de millioner ofrene og deres etterkommere, sier Gauland i en pressemelding.
Han lover Maas og Gabriel en ubehagelig tid i Forbundsdagen fremover, fordi de representerer et ufritt meningskartell, blendet av ideologi.
– Men for den frie politiske debatten uten tabuer, vil det bli svaert bra, sier Gauland.
Merkel-hatet bobler
Det er forlengst slutt på de mye omtalte Pegida-demonstrasjonene og AfD har overtatt protestrollen. Mye sinne rettes direkte mot kansler Angela Merkel, spesielt i de østlige delstatene, altså tidligere DDR.
Under flere valgkamparrangementer her har demonstranter forsøkt å bue henne ut, for eksempel i den lille byen Torgau i Sachsen, der Aftenposten møtte nypensjonert bygningsingeniør Dietmar Türpitz (63).
Han har reist ni mil fra hjemstedet utenfor Leipzig for å se Merkel bli pepet ut, forteller han – og viser meg smilende fløyta som ligger klar i lommen.
De protesterende nøyer seg nemlig ikke med å vifte med røde kort og skrike «ha deg vekk», de blåser også i signalfløyter og vuvuzelaer. Selv bruker de ørepropper så de skal slippe å høre på bråket.
– Flyktningene får alt
Ved valget skal Türpitz stemme på Alternative für Deutschland.
– I dette området finnes ikke andre muligheter. Mange eldre kvinner har fortalt til meg at de bare får 600 euro i pensjon i måneden, til tross for at de har jobbet i 40 år, sier Türpitz.
– Så kommer flyktningene hit og bare får alt. Det finnes en hel industri bak, det er mye penger i systemet. Flyktningbarna begynner på skolen og hemmer de andre elevene. Kriminaliteten vokser. I fjor var det 70 prosent økning i antall voldtekter, skrev min lokalavis.
Türpitz er ikke bare opptatt av flyktninger. Han ønsker seg også demokrati etter sveitsisk modell og en konstitusjon vedtatt ved folkeavstemning.
– Selv Honecker (tidligere diktator i DDR, red.anm.) holdt folkeavstemning om forfatningen, sier han engasjert.
Han roser også DDRs evne til å holde grensen stengt.
– Det er det som er poenget med grenser, mener Türpitz.
Konservativt eller ekstremt?
– Når man skal vurdere hvor ekstremt AfD er, må man skille mellom tre nivåer, sier Timo Lochocki, ekspert på høyrepopulisme i tenketanken German Marshall Fund.
Partiledelsen: Her sitter to-tre klart ekstreme kandidater som
kommer med utsagn som strider mot konstitusjonen. (Eksempler: Björn Höcke og André Poggenburg)
● Medlemmene: De aller fleste er svaert konservative demokrater.
● Velgerne: Omtrent halvparten er skuffede konservative, mens den andre halvdelen er klassiske protestvelgere.
– Utfordringen er at det sitter totre ekstremister i ledelsen. De når ut i det politiske landskapet med innpakkede ekstreme budskap og ekstrem politikk, sier Lochocki.
Møter folk med samme mening
At 30 prosent av den tyske befolkningen ikke har sans for hverken euroen eller flyktninger, slik har det vaert i 20–30 år, mener han.
– Det som er nytt, er at det nå finnes et parti som utelukkende er opptatt av dette.
Tidligere holdt folk som var skeptiske til innvandring eller europapolitikken til i de store folkepartiene, der de måtte bryne seg på venstresiden i CDU eller SPD. Men nå føler folk med slike holdninger seg utestengt fra andre partier, de samler seg om AfD og møter bare folk med samme mening.
– Det blir ikke mer ekstremt, men det blir mer polarisert, sier Lochocki.