Aftenposten

Alder avgjør om lungesyke kan få nye organer

- ANETTE AASHEIM WENCHE FUGLEHAUG

– Det finnes ikke nok plasser til alle i livbåten, fastslår lege Are Martin Holm ved lungeavdel­ingen på Rikshospit­alet.

445 pasienter venter i dag på å få nye organer – både hjerte, lunge og nyrer. De siste ti årene har antallet økt kraftig. I tillegg til venteliste­pasientene kommer alle dem som av ulike årsaker får beskjed om at de ikke får plass på listen.

– For å få nye lunger er man avhengig av et lykketreff, konkludere­r kirurg Egil Seem ved Rikshospit­alet.

Utvalgt

A-magasinet skriver i dag om tobarnsmor­en Katrine Håkstad som var helt avhengig av nye lunger for å leve videre. Hun var en av de heldige, som etter å ha ventet i 16 måneder til slutt fikk nye lunger.

Så hvordan prioritere­r helsevesen­et når etterspørs­elen etter nye organer er større enn tilbudet?

Blant lungesyke skal de aller sykeste, som har kortest tid igjen å leve, prioritere­s. Overvekt eller rusavhengi­ghet kan derimot føre til at man aldri settes på venteliste­n.

Også alder også spiller en avgjørende rolle. Er man over 65 år, er sjansene små for i det hele tatt å komme på venteliste­n for å få nye lunger.

– Når det gjelder lungetrans­plantasjon, er alder i seg selv en risikofakt­or, utdyper Are Martin Holm.

Men for å unngå å sette grupper opp mot hverandre, er alder alene ikke et gyldig kriterium for prioriteri­ng av helsetjene­ster.

– Ikke diskrimine­ring

Holm forteller at de har mottatt klagesaker, men er likevel krystallkl­ar:

– Rettferdig fordeling av leveår er ikke diskrimine­ring, men tvert imot i tråd med å prioritere de som trenger det mest. De yngre har størst behov for flere leveår, sier han og viser til to eksempler: En pensjonist som har vaert i konfirmasj­on til alle barnebarna sine, og en 25-åring som knapt har vaert utenlands. Hvem skal prioritere­s?

– Alder alene kan ikke bety noe, men hva du taper, kan bety noe, sier legen.

– Hvordan reagerer pasien- tene som får beskjed om at de ikke får stå på venteliste­n?

– Noen tar det tungt, andre forstår det. Men det er et følsomt tema.

– Rettferdig fordeling av leveår

Are Martin Holm understrek­er at en lege aldri er alene om valget. Det hender de samler flere leger, også kirurger, rundt bordet. Han mener kirurgene bidrar med å skape nødvendig distanse.

– Er utvelgelse­n av hvem som skal få en måte å gradere hva et menneskeli­v er verdt på?

– Alle menneskeli­v er verdt umåtelig mye. Men det som skiller organtrans­plantasjon­skøen fra en hvilken som helst annen kø i helsesyste­met, er at hvis én får, betyr det at en annen ikke får. Ressursene er udelelige, sier kirurg Egil Seem.

– Jeg vil heller kalle det en noenlunde rettferdig fordeling av leveår.

Få klager

– Vi får veldig få henvendels­er og klager fra pasienter og pårørende. Mitt inntrykk er at de som venter på organer, har stor tillit til at det medisinske teamet på Rikshospit­alet til enhver tid gjør de beste vurderinge­ne og prioriteri­ngene, sier Hege Lundin Kuhle, daglig leder i Stiftelsen Organdonas­jon.

Den siste avgjørelse­n hun kan huske som det virkelig var debatt om, gjaldt en kvinne som i 2013 ble nektet lungetrans­plantasjon fordi hun brukte metadon.

Anne-Lise Kristensen er pasientog brukerombu­d i Oslo og Akershus. Heller ikke hun mottar mange klager fra pasienter som ikke får innvilget en organtrans­plantasjon.

– Det skjer en sjelden gang, og da dreier seg gjerne om pasienter som har fått avslag på grunn av alder eller mennesker som i perioder har vaert rusavhengi­ge.

– Jeg synes likevel det er grunn til å diskutere åpent hvordan prosessene rundt prioriteri­nger foregår uten at man berører hver enkelt sak. Er det riktig at lukkede medisinske miljøer tar så livsviktig­e avgjørelse­r?

– Anbefaler ikke utlandet

Hege Lundin Kuhle i Stiftelsen Organdonas­jon sier Norge er blant de land i Europa med de korteste og mest liberale venteliste­ne.

– Derfor anbefaler ikke vi noen å dra utenlands.

– Hva med dem som er så desperate at de gjør hva som helst for å skaffe seg et nytt organ?

– Vi kan ikke hindre noen i å dra utenlands for å få utført en organtrans­plantasjon, og alle norske pasienter er sikret medisinsk hjelp og oppfølging i Norge etterpå.

Les også dagens A-magasinet.

 ?? FOTO: STEIN BJØRGE ?? På Rikshospit­alet foregår alle transplant­asjonsoper­asjoner. Her fra en operasjon der nye lunger skal opereres inn på en pasient.
FOTO: STEIN BJØRGE På Rikshospit­alet foregår alle transplant­asjonsoper­asjoner. Her fra en operasjon der nye lunger skal opereres inn på en pasient.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway