De og dem igjen
Det er neppe siste gang at spalten tar opp problemet de/dem. Hvor vanskelig det kan bli, fremgår av en artikkel i Aftenposten 29. august: «Brockmann I og IIutvalgene kunne fastslå at det å integrere innvandrere er krevende, både for dem som skal integreres og for de som bor i landet som før.»
I radikalt bokmål er både ‘for de’ og ‘for dem’ tillatt her, men vi må ha konsekvens. Begrunnelsen for ‘for de’ – uklok etter min mening – er at det etterfølgende ‘som’ er subjekt i relativsetningen. En bedre regel er at det skal vaere objektsform etter preposisjon, og det ser vi klart hvis vi skriver om til første person: Det må hete «for oss som skal integreres». Det kommer ikke på tale med «for vi som skal integreres».
Samfunnsredaktør Kyrre Nakkim i NRK bruker av og til ‘de’ når det skal vaere ‘dem’. 29. august uttalte han: «Vi må opplyse de om at» osv. Den som konsekvent bruker ‘de’ i slike konstellasjoner, er tidligere partileder Carl I. Hagen, og vi står jo alle fritt i valget av forbilder. Men enkelte er mer utsatt enn andre, og for kollega Nakkim blir det medlemskap i spaltens redaktørgruppe av slikt.
Dagen etter ble en av livvaktene for politikerne intervjuet i fjernsynet, og kanskje er også han påvirket av dem som han skal passe på: «Vi har frarådet de fra å gjøre enkelte ting.» Det er bedre med «vi har rådet dem fra å gjøre enkelte ting», eller «vi har frarådet dem å gjøre enkelte ting». Det er også mulig med «vi har rådet dem til å avstå fra enkelte ting» eller «avstå fra enkelte typer adferd».
Hovedgrunnen til at så mange norskbrukere skygger unna objektsformen ‘dem’, er nok at ‘dem’ brukes som subjektsform i svaert mange norske dialekter, også i den sosiolekten som av pene mennesker i Oslo regnes som vulgaert østkantspråk. Hvis man da holder seg til ‘de’, garderer man seg mot slik styggedom. Men gaeli blir’e laell.