Universitetets ja til nikab er feigt
Det fremstår som en gåte at det vi regner som åndseliten i vårt land, «går utenom» når det gjelder nikab.
Universitetet i Oslo (UiO) er blant de første institusjonene til å sende inn høringssvar til Kunnskapsdepartementet. Det gjelder spørsmål vedrørende heldekkende plagg i barnehager og utdanningsinstitusjoner og om nødvendigheten av et nasjonalt forbud.
UiO går imot et forbud da de mener at alle skal ha mulighet til å tilegne seg kunnskap uavhengig av hva de måtte ha på seg, og at utdannelse er et betydelig virkemiddel i kampen mot fordommer og for menneskerettigheter. De påpeker også at alle skal kunne påvirke og delta i samfunnet uavhengig av etnisk og sosial bakgrunn, religion og seksuell orientering. Svarfristen for høringsuttalelser er 20. september.
Samtidig som dette kommer frem, leser jeg om kvinnesakskvinnen Betzy Kjelsberg (1866–1950) som med mange andre kjempet for stemmerett, lik lønn for likt arbeid, fjerning av barnearbeid, uverdige arbeidsforhold, bedrede allmenne helsevilkår og skole for alle. Og ikke minst, retten til å sykle, bestige fjell og gå på ski. Det er ikke en spøk at dette trekkes frem.
Nikab på norsk
En kvinne med nikab er, oversatt til norsk, en kvinne med et korsett så stramt at hun knapt kan puste og røre seg fritt. En kvinne med nikab er, oversatt til norsk, en kvinne som for 150 år siden ikke kunne sykle fordi hun ikke fikk bruke bukser. En kvinne som bruker nikab er, oversatt til norsk, en kvinne som for 150 år siden ikke fikk gå på skole.
Modige kvinner har helt opp til våre dager kjempet for å gi kvinnen den friheten hun har krav på som likeverdig med mannen. Det går kuldegys nedover ryggen når UiO presenterer sine synspunkter og blikket glir over på omslaget på Frid Ingulstads roman Betzy. Fortellingen om en foregangskvinne, og det slår hardt. Hva har vi oppnådd når dette skjer? Hva er et menneske uten en smilerynke? Hva er et menneske uten hud, lepper som formidler en stemme og ord. En kvinne fri og glad på en sykkel.
Trollet sprakk
Det fremstår som en gåte at det vi regner som åndseliten i vårt land, «går utenom» når det gjelder nikab. UiO opptrer troskyldig, feigt og blottet for hukommelse om egen forhistorie. Skal virkeligheten reverseres? Skal kampen anført av Camilla Collett, Aasta Hansteen, Frederikke Marie Qvam, Gina Krogh, Ragna Nielsen, Anna Rogstad, Betzy Kjelsberg, Katti Anker Møller, Nini Roll Anker og mange, mange flere, bare skrotes. Hva ville de ha sagt? For å si det med eventyret: De dro trollet ut av fjellet, solen skinte på det og trollet sprakk.
Det er selvbedrag å tro at det gagner et sivilisert samfunn å gå inn for noe som vi for lengst har lagt bak oss. Forbud mot heldekkende plagg i offentlige institusjoner vil gå ut over noen kvinner, det er dypt beklagelig. Men derfra til å si: ja helt ok, er urovekkende ikke minst sett i forhold til hva vi kan takke våre formødre for. Og hva vi kan takke Ibsen for. Spør også ham? Hva ville du gjort Ibsen, en nikab-skygge i et av dine skuespill? Hvilket Noras eventyr ville det ha blitt?