Til fremtidige kjøpere av bolig langs T-banen

Enhver utbygging ytterst langs en T-banelinje vil påføre trafikantene lenger inn en viss ulempe i form av mindre mulighet for sitteplass. Her er de vestlige linjene i en gunstig situasjon: De har lite trengsel i dag, og de har få utbyggingsområder langt ute langs linjene. Lengst ut er det Nordmarka og kommunepolitikken i Baerum som vil sette bom for videre utbygging.

De østlige banene har det omvendt. Langs hele det østlige Tbanenettet, også i ytterkantene av linjene, er det fortettingsplaner. Dessuten planlegges det storstilt utbygging i Follo og på Romerike, med planlagt innfartsparkering og omstigning til jernbanen eller ytterpunktene i T-banenettet. Det vil lett innebaere at alle sitteplasser er opptatt allerede etter de første stasjonene. Dette er et poeng som planmyndighetene hittil ikke har tatt inn over seg i tilstrekkelig grad.

Det er med andre ord en fare for at de som bor naermere byen, aldri vil få sitteplass på banen i rushtiden. De som kjøper leilighet i nye fortettingsområder som ikke er helt ytterst i T-banenettet, vil ha grunn til å føle seg lurt av reklamen om «naerhet til kollektivsystemet». Denne faren er stor i øst allerede nå. Den vil øke med boligutbyggingsplanene, og den vil ikke reduseres vesentlig av kapasitetsøkende tiltak på T-banen før om rundt 15 år.

I mellomtiden burde et hovedelement i byutviklingsstrategien vaere å skape større kapasitetsbalanse i T-banenettet, det vil si prioritere boligbygging i vest. forskjeller i vurdering? Er det utjevning blant Oslo-elevene, eller løftes elever med gode forutsetninger minst like mye som de med svakere forutsetninger? I hvilken grad skyldes de gode resultatene til Oslo-elevene skolepolitikken, og eventuelt hva ved denne? Har skolepolitikken andre konsekvenser?

Men en konstruktiv debatt må forholde seg til bredden i resultatene som er tilgjengelige, og vaere tydelig på hvilke konklusjoner vi kan og ikke kan trekke fra disse resultatene.