En komplett bildekatastrofe
Jeg var en av dem som jobbet for at vi skulle få en rødgrønn regjering etter høstens valg. Jeg har virkelig ønsket for oss på den rødgrønne siden at Arbeiderpartiet skulle gjøre et godt valg.
Som tidligere Ap-medlem og Ap-velger anser jeg Jonas Gahr Støre for å vaere en dyktig, kompetent, solid og seriøs politiker.
Etter hvert var det min vurdering at Ap beveget seg altfor langt bort fra de politiske verdiene jeg tror på og vil jobbe for, og derfor forlot jeg Ap og ble med i SV.
Men sammenlignet med fløyen på borgerlig side, er det fortsatt et grunnsyn som SV og Ap deler, og derfor har jeg hjertet mitt også lite grann i Ap.
Derfor skar det meg også mer enn bare litt i hjertet da jeg så valgplakaten av partileder Støre. Og nå som valget er opp og avgjort, vil jeg si noe om det.
Jeg er kanskje den (eller i hvert fall en av dem) i dette landet som har sett, vurdert og skrevet flest analyser og omtaler av dokumentar- og reportasjefotografier.
Gjennom nesten ti år som fast skribent i det som var Skandinavias største nettsted for fotografi, har jeg sett og analysert mange tusen bilder. Som jurymedlem i Årets Bilde i regi av Pressefotografenes Klubb i Norge og faglig bidragsyter på dokfoto-festivaler likeså.
Ser slett ikke ut som Jonas
Han på bildet til venstre er det jeg vil kalle en likandes, ujålete friskus, en typisk norsk middelaldrende mann av den hyggelige typen du møter på Coop-en, i Marka, på skitur, på trikken, han empatiske du står i kø med på kino eller konsert.
Han til høyre? En snodig figur. Hvem er han? Det tok meg noen tidels sekunder før jeg oppfattet at det faktisk var Støre.
Hva ser jeg? En polert, voksaktig versjon av lederen for landets største parti. Han ser hverken jovial eller friskus ut, men utstråler derimot en blasert aura av fransk taffel, Le Corbusier og Stradivarius.
Noe bemerkelsesverdig har skjedd i photoshoppingen av Støre. Pannen er plutselig underlig høy, sveisen er blitt sleip, hake og kinn er blitt smalere og tennene hvitere. Dette ser slett ikke ut som Jonas!
Jeg kan ikke for mitt bare liv fatte at noen lot dette bildet slippe gjennom som årets valgplakat for Støre og Arbeiderpartiet.
Støre er en vakker, fotogen mann med utstråling og personlighet. Han er en erfaren og proff posør foran kamera.
Hadde du gitt ti barnehagebarn hvert sitt kamera og bedt dem ta ti bilder hver av partilederen, ville et av bildene garantert blitt et blinkskudd. Garantert.
Alt annet enn naerhet til grasrota
Et bilde sier mer enn tusen ord. En politiker lever ikke bare av ordene hen sier, men også av det visuelle inntrykket hen gir. Ord og bilder er en del av den livsviktige inntrykksforvaltningen som baerer budskapet gjennom. Eller ikke. Derfor skal man velge bilder til en valgkamp med omhu.
Jeg finner ingenting i valgkampbildet av Støre som kommuniserer kjerneverdiene til Arbeiderpartiets velgere. Det kommuniserer heller ikke kjerneverdiene i Arbeiderpartiets politikk.
Den smått surrealistiske fremstillingen av Støre fremstiller en figur som utstråler alt annet enn naerhet til folket og grasrota.
Ikke noe hos denne karakteren får meg til å tro at han har kjaerlighet for torsken og tømmeret, omsorg for bestemor på sykehjem, sut for tenåringsgutten som har droppet ut av skolen, forståelse for ambulansepersonellet på nattevakt eller bekymring over stopp i sysselsettingen.
Det siste jeg kan se for meg, er denne fremmedgjorte vokstypen slurpe termoskaffe og gumle vaffel med kjøpesyltetøy ute på en norsk valgstand. Lunkne pølser med smulete lompe på 17. mai vet han nok ikke hva er. Søle sennep eller brun saus på skjorten er garantert ikke noe han driver med.
Jeg ser ikke så mye som et eneste lite snev av en troverdig og samlende sjef for mitt land og folk når jeg ser på denne photoshopavataren.
Bildet er – og det gjør vondt å si det – en komplett katastrofe. Hvem i all verden satte godkjentstempel og slapp denne ulykken ut på gater og torg?
Bruk en dyktig fotograf
Nå skal Arbeiderpartiet evaluere hva som gikk galt i årets valgkamp. Jeg gir herved et eksperttips med på veien til neste runde, helt gratis: Bruk en drivendes dyktig fotograf til kampanjebildene. Landet har flere å by på.
En dreven og djerv fotojournalist eller dokumentarfotograf er ofte et veldig mye bedre valg for en politiker til et sånt formål enn en studio- eller reklamefotograf. Jeg gir dere gjerne noen navn!
Finn ut hva dere vil at bildet skal kommunisere. Sjekk ut publikums respons på ulike bildealternativer når dere skal velge bilder til bruk på plakater og i brosjyrer. Kjør en test på naboen, bestemor, skoleungdom, ti tilfeldige på gaten. Kommer budskapet deres gjennom? Hvis ikke, må det nye og andre bilder til.
Til sist: Ta kontroll over photoshoppingen. Ta kontroll over photoshoppingen. Ta kontroll over photoshoppingen.
Med vyrdsam helsing en sympatisør.