Konsekvensutredning er en nødvendighet for demokratiet
Da var valgkampen over for denne gangen. 169 mennesker er valgt inn på Stortinget, og det er Høyre og Frp som ser ut til å kunne danne regjering. Dette innebaerer at det er Høyre og Frps politikk som skal skinne i det norske samfunnet.
Etter et veldig skuffende valg og kun ett mandat på Stortinget ønsker fortsatt MDG å ha innflytelse i politikken. Personlig satte Une Bastholm, nasjonal talsperson for partiet, mitt sinne i kok onsdag 13. september. Hun uttalte til NRK at partiet ønsket at Ap skulle ta stilling til om partiet vil vaere med på å felle en Høyre og Frp-regjering om de gikk inn for å konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette på tross av at Ap har gått inn for en konsekvensutredning av de sørlige delene av området i programmet sitt.
Argumentet om hvor mange prosent av folket som oppgir i meningsmåler å vaere mot konsekvensutredning, holder ikke mål. Nesten tre av fire mandater er valgt inn på Stortinget på tross av at de vil gå inn for en form for konsekvensutredning. Konsekvensutredning er dermed en nødvendighet om Stortinget skal representere flertallet av det norske folk, og når det er et såpass tydelig flertall, bør det egentlig ikke vaere et spørsmål.
Saken om Lofoten, Vesterålen og Senja er dermed ikke en miljøsak lenger, men også et tydelig bevis på om demokratiet i Norge faktisk fungerer, eller om politikerne setter egeninteresser foran folkets. For svakheter i det norske systemet finnes, men det skal ikke utnyttes slik som Bastholm ønsker.
Da valglokalene stengte den 11. september, var saken klar: Det norske folk ønsker en form for konsekvensutredning av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Til høsten bør derfor Stortinget gå inn for det, alt annet vil vaere et politisk svik fra Ap, Høyre og Frp. Vi lever tross alt i et demokrati, da er det folkets ønske som skal seire.