Tomlene peker på president Zuckerberg
Det går rykter om at Facebook-gründer Mark Zuckerberg planlegger å bli USAs neste president. Men kan han det?
Lille julaften 1969 endret norsk historie. Fra oljeselskapet Phillips fikk myndighetene denne dagen beskjed om funnet av Ekofisk, landets første drivverdige oljeforekomst. Som ved et trylleslag ble norsk kontinentalsokkel interessant for hele den internasjonale petroleumsindustrien. I dag, 50 år senere, er Helse-Norge, av alle sektorer, i en situasjon som ligner litt.
Uten at nordmenn flest er klar over det, sitter landet vårt på en ny ettertraktet råvare: helserelaterte persondata. Disse kan hjelpe industri verden over, deriblant IT-giganter som IBM, Google, Apple, Facebook og Amazon, med å forbedre fremtidig diagnostikk og behandling – og dermed gi stor samfunnsnytte.
Da oljealderen kom til Norge, tok landet naerings- og forskningspolitiske grep som fikk kunnskap om petroleumsutvinning til å strømme fra multinasjonale selskap og inn i norske hoder. Overføringen av kompetanse la grunnlaget for betydelig industribygging og verdiskaping her hjemme. Med riktige veivalg, kan HelseNorge få en lignende vertsrolle for internasjonal storindustri som ønsker samarbeid. Slik kan også helseinformasjon gi ny naeringsvirksomhet og nye arbeidsplasser i Norge.
«Mat» for laerende maskiner
Norges fortrinn på helsedata-feltet skyldes flere forhold: Landet har samlet helserelatert personinfo i registre, gjennomført befolkningsbaserte helseundersøkelser og etablert medisinske kvalitetsregistre. I tillegg kommer biologisk materiale, samlet i «biobanker». På toppen av det hele har Norges bruk av fødselsnummer gjort det mulig å koble helsedata fra ulike kilder.
Alt dette matcher helseindustriens satsing på maskinlaering og kunstig intelligens. Til «opplaering» trenger disse teknologiene gode data, nettopp av den typen Norge sitter med. Ifølge Biobank Norge – et stort infrastrukturprosjekt der de fire store universitetene, de fire helseregionene, Kreftregisteret og Folkehelseinstituttet samarbeider med støtte fra Forskningsrådet – peker fire kommersielle bruksområder seg ut:
Beregning av sykdomsutvikling: Selskaper innenfor informatikk/statistisk analyse vil kunne nyttiggjøre seg norske helsedata til blant annet å påvise hvordan ulike forhold påvirker utvikling av sykdom.
Diagnoseverktøy: Norske helseundersøkelser og biobanker har data og prøver fra personer før disse er blitt syke. Det gir en unik sjanse til å finne tidlige «biomarkører» for sykdomsutvikling. Eksempelvis stoffer i blodet, som det så kan ses etter ved screening. Slik kan alvorlig sykdom, som kreft, oppdages mens den ennå kan kureres.
Utvikling av legemidler: Helsedata brukes i alle faser av «livet» til legemidler: fra innledende grunnforskning til registerstudier når legemiddelet er i vanlig bruk.
IKT/velferdsteknologi: Norske helsedata kan bli viktig ved utprøving av velferdsteknologi og teknologiske hjelpemidler til bruk i helsetjenesten og hjemme.
Helseforskning på anbud
Mye har endret seg på tiårene som er gått siden Norge fikk den internasjonale oljeindustrien til å dele sine kunnskaper med oss. 1978 var året da overføringen av ekspertise kom i gang for alvor. Regjeringen ville sikre at kompetanse på utvinning havnet i norske hoder. Derfor ble det en forutsetning for lisenstildeling at minst 50 prosent av forskningen knyttet til feltutviklingen måtte utføres i Norge.
Vedtaket utløste et skred av initiativ. Fikk oljeselskapene lisenser, ville de plassere også løpende forskning i Norge.
Men pålegg overfor utlandet om å forske i Norge, det har tiden og konkurranselovgivningen løpt fra. Datatilgang alene er heller ikke nok til at storindustri kommer løpende.
Ledende selskaper i bransjen ønsker kort og godt samarbeid med de beste forskermiljøene, konkluderer nevnte Biobank Norge, som har utredet hvordan norske helsedata aktivt kan brukes til innovasjon og naeringsutvikling.
Skal Norge få drahjelp utenfra, må landet altså levere topp forskning innen tema helseindustrien brenner for.
Helse- og omsorgsdepartementet har store årlige forskningsbudsjetter som i stor grad går til helseforetakene. Disse
Møter med tidligere rusmisbrukere, industriarbeidere som bakser i digital motvind og gårdbrukere som inviterer til kalveforing i Wisconsin. Lik det hvis du vil, på Facebook.
– Zuck har den type personlighet som gjør at når han bestemmer seg for å få til noe, så får han det til. Og han gjør det alltid bedre enn alle andre, sier en ikke navngitt, men naer venn av Zuckerberg, til Vanity Fair.
Og om ikke dette er nok, er det også et faktum at Mark Zuckerberg og kona har ansatt David Plouffe, Obamas tidligere valgkampsjef, i veldedighetsfondet sitt, kalt Chan Zuckerberg Initiative.
KARISMA OR NOT KARISMA. Zuckerberg selv har avvist ryktene ved flere anledninger, men som Cnbc.com nylig skrev: «Han ville jo ikke vaere den første politiker som prøvde å mislede folket».
Så la oss si at ryktene stemmer. Har Zuckerberg en reell sjanse?
Hilde Restad, ekspert på amerikansk politikk ved Bjørknes Høyskole i Oslo, er skeptisk.
– Zuckerberg har pengene, og det er noe av det viktigste man kan ha om man ønsker å drive en seriøs valgkamp i USA. Men det finnes én ting som er enda viktigere, slik Hillary Clinton fikk erfare: Man må ha evnen til å fenge velgerne med personlighet og budskap.
Restad tror det siste blir en utfordring for verdens rikeste datanerd.
– Han fremstår ikke akkurat som den mest karismatiske personen.
Hans Olav Lahlum er delvis enig med Restad, men mener Zuckerberg kan komme til å overraske.
– Det er omstridt hvor karismatisk han egentlig er. Zuckerberg er en datanerd og en teknokrat. Når det kommer til veldedighet og å øse av egen formue, har han et veldig godt image, mener Lahlum og sikter til at Mark Zuckerberg, sammen med kona, ga bort nesten hele formuen for å starte nevnte Chan Zuckerberg Initiative. Selskapet har til formål å minske ulikheter i samfunnet og å fremme utdanning for alle.
– Jeg tror det viktigste argumentet mot Zuckerbergs kandidatur er at han mangler politisk erfaring, sier Lahlum.
– Det fungerte jo for Trump, men eldre sofasittere vil kanskje ikke la seg overbevise av en så ung kandidat?