Bordeaux for begynnere
Her lages verdens beste viner. Så hvorfor drikker du dem ikke?
Vinene skjenkes til konger og presidenter. Samlere hamstrer dem. Lukkede nettverk bytter dem. Men når drakk du sist en vin fra Bordeaux? Jeg vet ikke når vi gled fra hverandre, men jeg kan tørt konstatere at så har skjedd.
Vi som skriver om vin, kaster oss begeistret på de siste trendene. Skriver om gjenoppdagede druesorter og obskure dalstrøk. Men vinens kraftsentrum – selve opphavet til stor vin – er det liksom ingen som snakker om lenger.
Foreldregenerasjonen eide begreper om hva Bordeaux er. Nå er Bordeaux blitt umoderne. Komplisert. Mens resten av vinverdenen kommuniserer tydelig med kunden, har fargerike etiketter og lettfattelige navn, står Bordeaux hardnakket igjen. Løkkeskrift og dobbeltnavn.
Mer enn 9000 produsenter gjør at du skal vaere skikkelig entusiast for å ha noenlunde oversikt. Imens renner en elv av vidunderlig smak forbi. Og vi står igjen på elvebredden og skjønner ikke hva vi går glipp av. Sånn kan vi ikke ha det.
De neste ukene skal vi ta et dypdykk i Bordeaux, du og jeg. Vi skal inn i de historiske slottene. Ned i kjellerne. Inn i hyllene. Jeg skal fortelle deg de spennende historiene og forklare kvantesprangene. Jeg vil at du skal eie begrepene.
Og når vi smaker, da håper jeg du kjenner den usynlige tråden mellom deg og alle slektene før oss. Tid som er og tid som var, er på forunderlig vis fanget i det glasset.
BORDEAUX ER EN HAVNEBY SØRVEST I FRANKRIKE. Og bare i den ene setningen ligger noe av forklaringen på hvorfor Bordeaux er blitt så viktig. Havnen gjorde det mulig å eksportere vinene og deres ry langt utover landegrensene.
Tenk på Rioja i Spania til sammenligning. De laget også flott vin. Men de fikk ikke eksportert den. Rioja var isolert, og det var først da jernbanen kom på plass, at vinene derfra virkelig rakk videre ut.
Bordeaux var et handelssentrum. Men det er mer med den elven. Vi deler Bordeaux inn i tre deler. Østsiden av elven Gironde. Vestsiden av Gironde. Og så har du landstykket i midten, der elven deler seg opp i to nye elver, Garonne og Dordogne. Entre-Deux-Mers kalles området. «Mellom to hav».
Fra disse områdene eksporterte de vin allerede i middelalderen. Eller vin og vin. Vi kaller den claret. Det var en enkel vin, ofte laget på en blanding av både røde og hvite druer. Fargen var lys, omtrent som en rosévin i dag. Claret ble laget ved en kort pressing, der mosten knapt rakk å hente ut farge eller tørrstoffer fra drueskallene. Vinen ble solgt i tønner og ofte tilsatt sprit, sider eller urter for ikke å bli eddik for raskt.
ENGELSKMENNENE ELSKET DEN. Og denne forbindelsen, eller kjaerlighetsaffaeren mellom England og Bordeaux, går tilbake helt til år 1152. Da Eleonora av Akvitania giftet seg med Henry Plantagenet, som to år senere ble kongen av England. Som en vennlig gest, ble tollbarrièrene lempet på, og de neste århundrene ble mer en fjerdedel av all vin fra Bordeaux drukket i England.
Men vi må videre. For claret var ikke storhet. Det var en sped begynnelse. Neste kvantesprang skjer i 1649, med en ung mann som het Arnaud III de Pontiac. Han var et sant renessansemenneske. Belest og bereist. Det var hans far og farfar som først startet det som skulle bli et monument av storhet, nemlig Chateau Haut-Brion. Slottet finner du ti minutters kjøring ut fra Bordeaux-sentrum, om du