Han kan ikke snakke om følelser
Jeg har vaert sammen med min nåvaerende kjaereste i et drøyt år. Jeg anser meg selv som en varm person, som er i god kontakt med følelsene mine. Jeg tror også at jeg er flink til å uttrykke følelser, og at jeg er god til å vise dem rundt meg at jeg er glad i dem.
Det er underlig at et forhold kan vaere så enkelt, for i mine tidligere forhold har jeg vaert mye lei meg og nedfor, og jeg har ofte følt meg dårlig behandlet. I forholdet jeg er i nå, derimot, er jeg i stabilt godt humør og jeg liker den jeg er, for jeg tør å vaere meg selv.
Det er likevel en stor utfordring også i dette forholdet. Kjaeresten min sliter nemlig veldig med å uttrykke sine følelser overfor meg. Jeg har tatt det opp med ham ved flere anledninger, og han innrømmer at det er vanskelig.
LENGTER ETTER BEKREFTELSE.
Jeg tar meg i å gi ham mye av det jeg selv trenger av bekreftelser, og fra tid til annen er det vanskelig å takle tausheten jeg får tilbake. Da klarer jeg ikke å unngå å kjenne på en følelse av at han ikke
Hun lengter etter bekreftelse. Har hun for høye forventninger til partneren?
er like glad i meg som jeg er i ham. At han kanskje ikke liker meg så godt, og at han ikke kan ha gode følelser for meg når det aldri blir uttrykt. Han har bedt meg om å legge vekt på alle de andre måtene han viser at han er glad i meg på, og jeg synes at jeg er blitt veldig god til det. Men innimellom synes jeg at det ikke er nok, og jeg merker at lengselen etter å høre k jaer li g hetser k la e ringer blir veldig stor og uhåndterlig. Jeg mener egentlig at slike uttrykk er limet i et parforhold, og at bekreftelsen av hverandre er avgjørende for å holde de gode følelsene varme. Og jeg frykter at dette ikke går seg til; han sier jo at han ikke er noe god på akkurat dette.
Hva synes du at jeg kan forvente? Er det en kvinne-ting å vaere flink til å uttrykke følelser? Og kan vi ikke forvente det samme tilbake fra partneren? Har jeg for høye forventninger til forholdet, eller er det rimelig å ønske at følelser blir uttrykt fra tid til annen? I så fall: Hvordan kommer vi oss dit?
Svar:
Du setter ord på erfaringer som mange kvinner kan kjenne seg igjen i. For mangelfull kommunikasjon om følelser er et av de mest vanlige samlivsproblemene i heteroseksuelle parforhold. Og som regel, men slett ikke alltid, er det kvinnen som kjenner problemet mest på kroppen. Men uansett hvem av partene som savner det mest, kan det føre til store utfordringer for parforholdet – utfordringer som begge parter må forholde seg til hvis man skal lykkes.
STIKKE HODET I SANDEN.
Dessverre velger den tause parten, han eller hun som nødig snakker om følelser, ofte taushet også om selve problemet, det at partneren savner kjaerlige ord og verbale bekreftelser. Følgelig forholder man seg heller ikke til partnerens savn og frustrasjon, og til den trusselen mot parforholdet som savnet og frustrasjonen medfører. Man stikker med andre ord hodet i sanden. Den samme tendensen til å lukke øynene ser vi for øvrig også i parforhold hvor en av partene, og her er det som oftest mannen, lengter etter mer intimitet og sex enn det partneren kan gi. Det er altså noen klare likhetstrekk mellom parforhold hvor en av partene lengter etter mer følelsesmessig kommunikasjon, og parforhold hvor en av partene har seksuelle lengsler og savn.
ULIK KOMMUNIKASJONS STIL.
Du spør om du ikke kan forvente det samme tilbake fra kjaeresten din. Nei, jeg er redd du ikke kan det. Til det er dere altfor ulike når det gjelder kommunikasjons sti log emosjonalitet, vilje g tro. Men du bør forvente at han tar ditt savn og din frustrasjon på alvor, og at han prøver å strekke seg for å komme deg i møte. For selv om han sannsynligvis alltid vil vaere en mann av (relativt) få ord når det gjelder følelser, kan han uten tvil utvikle seg på dette området. Hvis han bare vil. Det kan alle.
MANGLENDE FORSTÅELSE.
Det er flere grunnen til at en slik tilnaerming likevel ofte uteblir. Noen ganger skyldes det mest av alt manglende forståelse eller empati fra den tause parten, at man ikke skjønner hva tausheten gjør med den andre. Eller at man ikke egentlig bryr seg. Andre ganger kan det skyldes rigiditet eller manglende tiltro til at man faktisk kan endre seg. Eller en slags trass, hvor man sier: Slik er jeg bare. Du får ta meg som jeg er.
Så lenge det er slike forhold som ligger til grunn, er det også veldig lite håp om bedring. Men noen ganger er det først og fremst samspillet mellom partene som forhindrer en tilnaerming. Og da er det større grunn til optimisme. For samspill kan absolutt endres, og ofte skal det ikke så mye til. Det samspillet jeg tenker på, er der hvor savnet og frustrasjonen kommer til uttrykk som angrep, i form av anklager og bebreidelser mot partneren. Hvorpå den andre part reagerer med å bli enda mer taus og innesluttet, eller unnvikende – hvilket bare gir vann på møllen for partneren som på sin side reagerer med enda mer kritikk. Og slik kan man bli fanget i en ond sirkel.
UNNGÅ ANKLAGER OG BEBREIDELSER.
Kan du gjenkjenne et slikt mønster i deres forhold? I så fall kan du forhåpentlig også påvirke dette mønsteret gjennom hvordan du gir uttrykk for dine frustrasjoner. Du skriver at du har tatt det opp med ham ved flere anledninger. Men kanskje er det likevel mulig å skape en bedre dialog rundt både ditt savn og hans problemer med å uttrykke følelser ved at dere i fellesskap prøver å utforske begge deler. Ikke ved å anklage og bebreide hverandre, men ved å prøve å forstå hverandre. Dersom dere lykkes med en slik dialog, vil det i seg selv skape større åpenhet og naerhet mellom dere, vil jeg tro. I tillegg til at det kanskje også vil gjøre det lettere for deg å akseptere at dere er forskjellig på dette området, og at han muligens aldri vil kunne snakke om følelser like mye som du skulle ønske.
JUSTERE FORVENTNINGENE.
Hvis du derimot ikke tror at hans manglende kommunikasjonsferdigheter har noe å gjøre med samspillet deres, er det heller ikke så mye du selv kan gjøre for å påvirke ham. Da er det først og fremst dine egne ønsker og forventninger du eventuelt må prøve å justere. Hvis det er mulig for deg. Og hvis du føler at det er verdt prisen. Kanskje må du uansett prøve å justere forventningene dine noe for at det skal gå seg til. For løsningen på slike utfordringer som du beskriver, ligger som oftest i å akseptere et kompromiss, og søke etter en form for balanse mellom alle motstridende behov og hensyn.=
Dessverre velger den tause parten ofte taushet også om selve
problemet, det at partneren savner kjaerlige ord og verbale bekreftelser