Festen ble hennes livs verste opplevelse. Så ble bildene delt på nettet.
Det verste øyeblikket i «Saras» liv ble avbildet. Bildet spredte seg blant en rekke ungdommer. Likevel turte hun ikke anmelde.
Hva skjer med kroppen min nå? undret «Sara». Hun hadde akkurat reist seg fra sofaen hun satt i, men bena sviktet, alt gikk rundt. Guttene som satt sammen med henne var noen år eldre. Hun kjente dem fra før.
Da de spurte om hun ville komme bort på festen, hadde hun svart ja med det samme. Det kommer flere jenter, lovet de. De skal ha servert henne både øl og sprit, men Sara gikk på ungdomsskolen og hadde knapt smakt alkohol før denne kvelden.
I dag husker hun det som en rekke av filmklipp: «Nei», skal hun ha sagt da en av guttene kysset henne. «Jeg er jomfru!» I neste klipp ramler hun over ende. Det blir svart. Buksen er vrengt, dratt ned under knaerne. Det blir svart igjen. Men hun husker kondomet, deretter at han trengte inn i henne.
Da ble det tatt et bilde. Et kornete bilde som senere spredte seg fra mobil til mobil.
Et splittet nabolag
Sara, som Aftenposten har valgt å kalle henne, er en av mange jenter som valgte ikke å anmelde det hun ble utsatt for. Hun ønsker ikke å påføre de involverte i saken noen belastning, og vil derfor vaere anonym.
Men tenåringen synes det er viktig at historier som hennes kommer frem, og er en av flere jenter som forteller sin historie i den ferske dokumentarboken En sånn jente, en dokumentar om voldtekt. Den er skrevet av VG Helg-journalistMonica Flatabø. I tillegg har Flatabø fått innsyn i det som ved første øyekast kan se ut som et vanlig norsk ungdomsmiljø:
På sosiale medier kan man se tenåringene feste. Det er skinnende sol, vakre, unge kropper og høy champagneføring. De har vokst opp sammen, bor i samme nabolag, mange av dem går på samme skole. Også foreldrene kjenner hverandre. Nå er ungene blitt så store at de kan tillate seg å dra på hytta i helgen og la ungdommene vaere alene hjemme.
Men ifølge Flatabøs bok gjennomførte politiet våren 2016 en stor aksjon i miljøet, og tre tenåringsgutter ble siktet for å ha voldtatt fem jenter. Flere av dem var under den seksuelle lavalderen da overgrepene skal ha skjedd. Boken forteller at det gikk rykter i lokalmiljøet om enda flere overgrep, nakenbilder, stupfulle jenter og en video av gruppesex som kanskje var en gruppevoldtekt.
Tiltalt for voldtekt
Nå er det tatt ut tiltale mot to gutter fra dette miljøet. De to kameratene skal i november møte i tingretten, tiltalt for flere voldtekter mens de gikk på videregående skole. Ifølge tiltalen skal en av voldtektene ha skjedd på en fest.
Guttene er også tiltalt for å ha delt bilder av seksuell karakter av flere ungdommer, og for å ha plaget en jevnaldrende jente. Alt dette skal ha skjedd over en periode på over to år.
Statsadvokat Torunn Gran ønsker ikke å kommentere saken før den skal opp for retten. Aftenposten presiserer at det kun foreligger tiltale, og at ingen er dømt i saken.
– Vi har veldig mange sedelighetssaker som gjelder unge mennesker. Dette er ikke uvanlig, sier Gran.
Advokaten til den ene gutten ønsker ikke å kommentere saken. Det har ikke lykkes Aftenposten å få en kommentar fra den andre guttens forsvarer.
Sjokket
– Nabolaget ble splittet. Noen sympatiserte med de berørte jentene, andre med guttene, mens noen var nøytrale. Etter hvert gikk sjokket over i sorg. Mange orket ikke å prate om det som hadde skjedd, sier forfatteren.
– Jeg var i kontakt med en av guttene over en periode, men han takket til slutt nei til å snakke med meg av hensynet til familien sin. I boken er jeg tydelig på at jeg først og fremst forteller ofrenes historie – slik de opplevde det. Jeg har valgt å lytte til det de sier, og jeg har valgt å tro på dem. Det er sterke vitnesbyrd. Saerlig det de forteller om at de har blitt møtt med mistanke og har måttet ta skylden selv, gjorde inntrykk.
Flatabøs inntrykk er at disse ungdommene begynner å feste i 13–14-årsalderen, og at yngre jenter ofte blir invitert på fest av eldre gutter.
– Hva preger det ungdomsmiljøet du har fått innsyn i?
– Ungdommene jeg intervjuet, fortalte om det de opplevde som overgrep og voldtekt. Det skal ha skjedd på fest, ofte med tilskuere som heiet eller tok bilder. Etterpå kalte de det ikke overgrep, men sex. Jentene som sier de ble utsatt for dette, skal ha fått stempel som løse på tråden, mens guttene fikk kred.
– Du skriver at guttene skal ha utsatt hverandre for hardt press?
– Ut ifra det jentene fortalte, fikk jeg inntrykk av at det var flaut å vaere 15 år og jomfru, og det var om å gjøre å ha sex med flest mulig. På fester kunne sanseløst berusede jenter bli støttet inn på et rom av en gutt som lukket døren. Da han kom ut igjen, var det high fives med kameratene, mens jenta fremdeles lå igjen på rommet. «Men sånne tilfeller kaller vi ikke for «ekte voldtekt,» sa en jente til meg. Det virket som om grensene for hva som var rett og galt var visket ut. Sex ble filmet og delt uten at jentene ga tillatelse til det. De som ikke var med på det, ble frosset ut. Jeg tror mange av ungdommene kanskje ikke likte det som foregikk, men at de ikke torde å si ifra. Mye handlet om å holde seg inne med de populaere guttene.
«AEsj, hun der hadde jeg aldri hatt sex med!»
Sara er diskret sminket, olabuksen trendy og hullete da Aftenposten møter henne. Det er flere år siden den fatale opplevelsen. Først nå våger hun å fortelle.
«Hadde hun gjort noe feil?»
Det var det første hun tenkte på. Hun hadde jo forklart at hun var jomfru, og følte seg både dum og flau. Den eneste hun våget å snakke med, var en venninne som var ett år eldre. Sammen dro de for å kjøpe en graviditetstest.
Bildet som ble tatt den kvelden ble først spredt til hele skolen, deretter til naboskolen, og etter hvert til nabokommunen. «Er det deg?» spurte flere. På fest, på bussholdeplassen, utenfor gatekjøkkenet. De lo. Ga seg ikke. Det fortsatte i ukene som gikk og skoleåret som fulgte.
Sara droppet å dra i bursdager og å møte venninner. Alt i frykt for å møte guttene. Det verste? At alle hadde en mening om henne. «Hore» ble hun kalt, både av gutter og jenter. Folk som ikke visste at det var Sara som var avbildet, kunne finne på å si: «AEsj, hun der hadde jeg aldri hatt sex med!»
Sara tror veldig mange gutter har en gal oppfatning av hva sex er. – I mitt tilfelle tenkte jeg bare at jeg ble et nummer på listen hans, mens han kom ett skritt naermere det å vaere kul.
I dag skulle hun ønske foreldrene hadde overtalt henne til å anmelde. – Det eneste jeg tenkte på den gang, var at jeg ikke hadde lyst til å stå opp mot dem som var øverst på rangstigen. De store, kule gutta. Det hadde det blitt meg mot hele ungdomsmiljøet jeg bodde i. Det er jeg sikker på. Jeg hadde stått der, veldig alene. Det er så mange som har roper voldtekt når de angrer på noe. Jeg tror det hadde blitt litt sånn: «Er du sikker på at det er sånn du husker det? Du hadde jo
drukket ...» Med mindre du har et filmbevis, tenker jeg at det ikke er noe vits i å anmelde.
Forstår ikke hva overgrep og voldtekt er En rapport fra Redd Barna i 2015 fastslo at en stor andel voldtekter begås mellom ungdom. Men ungdom mangler en faktisk forståelse for hva seksuelle overgrep og voldtekt er. Ifølge rapporten er de samstemte i at voldtekt er en forferdelig handling som de tar sterkt avstand fra. Men når det kommer til konkrete historier, er holdningene annerledes. Rapporten etterlyser blant annet en bekjempelse av kjønnsrollene som forteller gutter at de får «kred» og status hvis de har sex med flest mulig, mens jenter får høre at de er horer om de gjør det samme.
I boken En sånn jente skriver Monica Flatabø at flere av jentene som fortalte venninner at de var blitt voldtatt, ikke ble trodd.
– De opplevde at naere venninner tok guttenes parti. Sympatien til ungdommene lå helt klart hos guttene. De trodde ikke at en kamerat, en gutt de hadde kjent hele livet og syntes var sympatisk og snill, kunne vaere en overgriper. Da en av jentene politianmeldte en av guttene i miljøet, fikk hun følgende melding av en venninne: «Hvordan føles det å vite at alle hater deg?»
– Hvorfor reagerte de andre slik?
– Det ble sett på som illojalt å varsle voksne. En av jentene jeg intervjuet sa hun syntes synd på guttene som kunne få livet sitt ødelagt av noe hun tenkte på som en falsk anmeldelse. Hun tenkte ikke på det som skjedde med venninnene på fest som voldtekter. Som hun sa: «Jeg ser for meg en jente som er bundet fast og blir slått mens hun skriker etter hjelp. Voldtekt er liksom ikke noe som skjer meg eller mine venninner.» Jeg mener vi svikter ungdommene våre når vi ikke laerer dem om noe så viktig som voldtekt.
Flatabø opplever at kjønnsrollemønsteret i ungdomsmiljøet hun skildrer har gått i feil retning.
– Jentene blir dømt ekstremt hardt og har lite spillerom. Men guttene opplevde også et press. Ungdommene fortalte om det de kaller for «mase-sex». Dette handlet om guttens rolle. Til tross for at en jente sa nei, var det forventet at han skulle fortsette å spørre, fortalte jentene. Guttene skulle vaere pågående, i tilfelle jenta bare spilte kostbar.
Sa fra til rektor I flere år følte Sara at bildet og ryktene forfulgte henne overalt. Da hun skulle begynne på videregående, valgte hun derfor en skole helt i andre enden av kommunen hun bor i. Hun ville bare vekk, til et sted der ingen visste hvem hun var.
En av de første dagene på den nye skolen kom en gutt bort til henne. Hun satt ved en pult, bøyd over noen skolebøker. Den fremmede gutten holdt en mobil opp foran ansiktet hennes: «Er det du som er den jenta?» – Du må si fra, oppfordret bestekameraten.
Da tok Sara mot til seg og banket på døren til rektors kontor. Pulsen var høy, hun hadde helst lyst til å snu.
Rektoren ba henne sette seg. Sittende på den andre siden av kontorpulten fortalte hun sin historie, og om bildet som forfulgte henne.
Ifølge Sara tvilte rektoren aldri på historien. Gutten ble kalt inn til flere samtaler, og de tok kontakt med foreldrene hans. Etter det hendte det aldri noe lignende igjen.
– Da bestemte jeg meg for at dette ikke skulle få kontrollere livet mitt mer. Jeg orket ikke lenger å flykte fra det, sier Sara.
«Vi ante ikke at de holdt på med sånt» Hvor mye forsto foreldrene i dette miljøet av hva som foregikk blant ungene deres? Ikke mye, mener Monica Flatabø.
– Ungdommene kommuniserte og sendte hverandre nakenbilder og videoer i lukkede grupper på Facebook og Instagram. Selvjustisen i gjengen var brutal: «Hold kjeft ellers er du ikke en av oss.» Lojaliteten og kanskje redselen for å sladre, betydde mer enn å vaere åpen med mamma og pappa. Da guttene ble siktet for voldtekt og foreldrene ville prate med barna sine om hva som hadde skjedd på festene, var flere lite snakkesalige. Men enkelte flagget at sympatien deres lå hos guttene. «Det er dårlig gjort å skylde på guttene. For de er jo litt sluts de jentene, da», fortalte en far at hans datter hadde sagt.
– Du beskriver de foreldrene du snakket med som fortvilet og i sorg over hendelsene blant ungdommene?
– Ja. Råskapen bekymret dem, men det uroet dem også at mange av ungdommene ikke virket som om de forsto alvoret, men lo og fleipet bort hendelsene. Noen av foreldrene hadde holdningen: «La dem holde på. La dem ha det gøy.» Mens andre følte nok at ungdommene hadde vel løse tøyler med fester og alkohol. Flere sa de ikke visste noe om hva som hadde foregått. Som en mor sa: «De er 16 år. Vi ante ikke at de holdt på med sånt.»
– Du har også intervjuet politiet. Hva sier de? Er dette et spesielt ungdomsmiljø?
– Politiet sier at dette ikke er et verstingmiljø, men helt vanlige, norske ungdommer. At de ser disse tendensene over hele landet, og at de sannsynligvis kunne fått innsyn i lignende miljøer mange andre steder. Samtidig er det viktig å understreke at mange ungdommer selvfølgelig ikke vil kjenne seg igjen i dette bildet. Ifølge Ungdata er de aller fleste av dagens ungdommer veltilpassede og hjemmekjaere. De er i miljøer der sex er mer privat, og opplever ikke det samme presset som ungdommene i miljøet jeg skriver om.
– Kan fikses I dag har Sara det bra, forteller hun da Aftenposten møter henne. Hun har ikke problemer med å fortelle om sine erfaringer.
– Det beste jeg kan gjøre, er å gjøre det lille jeg kan for at det som skjedde med meg ikke skal skje med andre. Samfunnet er blitt litt ødelagt når det kommer til synet gutter har på sex, og det at jenter blir stemplet som horer. Men det betyr ikke det at det ikke kan fikses.