Dette mottok partiene samlet i 2016
Bidrag fra privatpersoner
– 19,8 millioner kroner.
Bidrag fra kommersielle foretak (selskaper)
– 16,6 millioner kroner.
Bidrag fra organisasjoner i arbeidslivet – 11,2 millioner kroner.
Bidrag fra andre – 3,6 millioner kroner.
I tillegg mottar partiene støtte for stemmer ved kommune- og fylkestingsvalg og gruppestøtte i mange kommunestyrer.
store penger. Og i utgangspunktet øker summen år for år. I perioden 2005 til 2016 økte partienes inntekter i alt med 43 prosent, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. I samme periode var den generelle prisveksten i samfunnet (KPI) på bare 25,9 prosent.
Når velgernes dom er klar og partier mister inntekter som følge av det, betyr det at de enten må senke lønnen til ansatte på Stortinget, si opp folk – eller disponere pengene annerledes.
Etter valget i 2013, der Ap mistet ni representanter, ble samtlige 49 ansatte på Stortinget tilbudt sluttpakker.
– Vi har ikke begynt å se på de økonomiske følgene av valgresultatet eller hva det betyr for planer og bemanning. Det blir en del av arbeidet med budsjettet vårt for 2018, sier assisterende partisekretaer Kristine N. Kallset i Ap.
For et lite parti som KrF betyr en inntektssvikt på rundt halvannen million kroner på Stortinget mye. I dag har partiet ti representanter på tinget, men hele 19 ansatte.
– Vi må gjøre en kritisk vurdering av om ledige stillinger skal erstattes og i hvilken grad vikariater og engasjement kan tilbys, sier Dag Ivar Belck-Olsen, sekretariatsleder for KrF.
Svir hardt også for de små
Tar man med inntektene som antall stemmer gir, taper KrF rundt 5 millioner kroner årlig på valgresultatet.
Venstre taper i alt 2,7 millioner kroner – men «bare» 770.000 i inntekter på Stortinget. Venstre hadde i perioden 2013–2017 ni representanter på Stortinget – og 19 ansatte.
– Vi hadde det veldig trangt da vi i 2009–2013 hadde to representanter. Siste periode har vaert bedre. Vi er klar over at organisasjonen vår må kunne slankes kjapt. Men det blir ikke noen dramatiske endringer for oss, nå, sier generalsekretaer Trond Enger.
21 ansatte på Stortinget
SV har i dag 21 ansatte på Stortinget, selv om de bare hadde syv representanter i perioden 2013–2017. Da kommer over 3 millioner ekstra kroner fra januar 2018 godt med.
– Stortingsgruppen har de siste årene hatt mange ansatte sammenlignet med inntektene. Det er mulig det blir noen forsterkninger, men ingen beslutninger er tatt, sier Bjarne Kristoffersen, sekretariatsleder for SV.
SV får fra januar nesten 9 millioner mer å rutte med.
Partiet Rødt, som fikk inn lederen Bjørnar Moxnes på Stortinget fra Oslo, vil fra 1. januar 2018 motta 770.000 for ham, samt grunnbeløpet på drøyt 4,6 millioner. I tillegg kommer 3,8 millioner kroner ekstra til partiapparatet – fordi Rødt fikk 39.779 flere stemmer ved årets stortingsvalg enn i 2013.
På samme måte som MDG etter forrige valg plutselig satt med én stortingsrepresentant, fem rådgivere og pressekontakter pluss to administrativt ansatte, får Moxnes nå et apparat rundt seg. Hvor stort det blir, har partiet ennå ikke avklart.
Nedgang for Høyre og Frp
Høyre taper i alt 5 millioner, fordelt på stortings- og stemmeinntekter. Frp slipper med 3,4 millioner i nedgang, som likevel svir.
– Det er for tidlig å si noe konkret om bemanning. Men i og med at partigruppen blir tilnaermet like stor som før legger vi trolig ikke opp til store endringer, sier Høyres sekretariatsleder Christina Wist.
Siden partiet fortsetter i regjering, vil de uansett ha store ressurser tilgjengelig på den måten – selv om disse formelt er adskilt fra stortingsgruppen.
Hvis et parti faller helt ut av Stortinget, må det gi tilbake til Stortinget alle tilskuddsmidler som er ubrukt etter at avviklingskostnader for partigruppen er dekket inn.
En folkevalgt som bryter med partiet sitt og blir sittende som uavhengig, får 50 prosent av tilskuddet pr. representant (ca. 385.000 kroner).
Samtidig mister partiet de har brutt med hele beløpet for representanten.
NB! Siden statsbudsjettet for 2018 ikke er vedtatt av Stortinget – der summene for grunnstøtte, pr. representant og pr. stemme kan bli justert – kan ikke Aftenpostens tall ses på som absolutte.